Budstikke. Nederst er budstikken utstyrt med en jernpigg, slik at den kan festes direkte i treverket.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En budstikke var før cirka 1900 en gjenstand som ble sendt fra gård til gård med viktige beskjeder.

Budstikke brukes i nyere tid innimellom som navn på aviser og tidsskrifter, som Asker og Bærums Budstikke (Budstikka).

Form

I middelalderen lå mye av budskapet i formen på budstikken. En type budstikke ble brukt når det ble kalt inn til ordinære tingmøter. En annen type budstikke i form av en pil (hærpil) ble sendt ut når folk skulle samles på grunn av drap eller for å innkalle mannskap til forsvar mot fiendtlige angrep. Presten hadde plikt til å sende ut en budstikke i form av et kors i forkant av messedager.

I nyere tid var budstikken laget som en eske eller en hylse av tre eller metall som det skriftlige budskapet ble plassert i. Budstikken var forsynt med en jernpigg, slik at den kunne stikkes fast ved døren i hus hvor bæreren ikke traff folk hjemme.

Budstikken i de gamle lovene

Budstikke.
Demontert budstikke fra Tolga.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Budstikke.
Eskeformet budstikke av jern fra Stod i Trøndelag.
Av .

I Gulatingsloven heter det at styrmannen skulle skjære budstikke og kalle sammen folk når leidangsskipet skulle trekkes opp. Den som ikke brakte budstikken videre, måtte betale bot. Innkalling til tingsamling skulle gå til hus der folk bodde fast, ikke til setrene. Tingbudet skulle bare stoppe om natten. Ble en mann drept, skulle hans kone eller slektningene skjære pil samme dag og kalle sammen til ting på det stedet avdøde var drept.

Frostatingsloven har en bestemmelse om at biskopens årmann kan kalle sammen folk til veiarbeid ved bodskurðr (tilskjæring og utsendelse av budstikke) eller ved lysing fra kirkebakken.

Magnus Lagabøtes landslov har flere bestemmelser om budbæring. En rydningsmann i allmenning skulle være fritatt for budbæring i tre år. Den som skulle bære budstikken skulle være myndig. Loven har også bestemmelser om hvordan budet skulle forholde seg om det ikke var folk hjemme.

Også Christian 5s Norske Lov (1687) har bestemmelser om bruken av av budstikke. I løpet av 1700-tallet ble det mer og mer vanlig med lysing av viktige meldinger fra prekestol eller kirkebakke, men enkelte steder i Norge var budstikken i bruk til slutten av 1800-tallet. Da lå det en skriftlig meddelelse i budstikken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Grieg, Sigurd (1981). Budstikke. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Rosenkilde og Bagger.
  • Hagland, Jan Ragnar og Sandnes, Jørn (1994). Frostatingslova (omsett). Det Norske Samlaget.
  • Robberstad, Knut (1969). Gulatingslovi (umsett). Det Norske samlaget.
  • Taranger, Absalon (1970). Magnus Lagabøters landslov (oversatt). Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg