Budstikke. Nederst er budstikken utstyrt med en jernpigg, slik at den kan festes direkte i treverket.

Anon. begrenset

Budstikke, en stav av tre eller jern, som fra gammel tid ble benyttet i Norden til offentlige kunngjøringer. Når folk skulle samles til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak, ble budstikker båret fra gård til gård med beskjed om dette. Budstikken hadde form av en pil (hærpil) når den varslet ufred og skulle samle mannskap; skulle almuen samles i anledning av en kirkelig sak, sendte presten en budstikke som hadde form av et kors. I nyere tid bestod budstikken av en hylse av tre eller metall som det skrevne budskap ble lagt ned i, og den var forsynt med en jernpigg, så den kunne hugges fast ved døren i hus hvor bæreren ikke traff folk hjemme.

Dette viktige budbringersystemet var regulert ved en rekke detaljerte lovbestemmelser. Den rute som skulle følges, var nøyaktig foreskrevet; forsømmelse ble straffet med bøter. Ennå Christian 5s Norske Lov (1687) har regler for ombringelse av budstikke. I løpet av 1700-tallet ble det mer og mer vanlig med lysing av viktige meldinger fra prekestol eller kirkebakke, men enkelte steder i Norge var budstikken i bruk til slutten av 1800-tallet. I Sverige ble budstikke kalt budkavle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.