Titan
Titan avbildet i synlig lys. Den tykke, gule atmosfæren skjuler overflaten.
Av .
Titan
Titan avbildet i infrarødt. Bildet er satt sammen av mange observasjoner. Ved å se på månen i infrarøde bølgelengder er det mulig å se gjennom den tykke atmosfæren og se overflaten.
Av .

Titan er en av Saturns måner. Titan er den nest største månen i solsystemet.

Faktaboks

Uttale
titˈan

Oppbygning

Titans overflate
Dette radarbildet av Titan avslører mange innsjøer på overflaten fylt med flytende hydrokarboner, vist i blått.
Av .

Titans diameter er 5150 kilometer, som er større enn planeten Merkur. Titans densitet er 1,88 g/cm3, det vil si nesten to ganger vannets densitet. Dette tyder på at månen består av cirka 50 prosent stein og cirka 50 prosent is.

Titan er den eneste månen i solsystemet som har en tykk atmosfære. Atmosfæren består nesten utelukkende av nitrogen, med spor av metan, propan, karbondioksid og andre gasser. Trykket ved overflaten er 1,6 ganger trykket ved jordoverflaten og temperaturen er –180 °C. Atmosfærens røde og oransje farge skyldes fotokjemiske reaksjoner og dannelse av tåke og aerosolpartikler.

På Titan spiller metan samme rolle som vann på Jorden. Metanet opptrer både i gass, flytende og fast form. Titans overflate er delvis formet av flytende metan og etan, som har lagd kanaler og som fyller innsjøer. Skyer og regn dannes i Titans atmosfære. Det finnes trolig undergrunnshav bestående av vann under Titans overflate. Dette betyr at det kan finnes miljøer hvor liv kan trives på Titan.

På Titans overflate finnes også store områder med ørkenlignende dyner.

Bane

Titan kretser rundt Saturn på 15,95 døgn i en avstand på 1,2 millioner kilometer fra planeten. Titan beveger seg i bunden rotasjon rundt Saturn, som vil si at månen alltid viser samme side mot planeten.

Utforskning

Titans overflate
Overflaten på Titan avbildet av landingsfartøyet Huygens i 2005.
Av .

Titan ble oppdaget av Christiaan Huygens i 1655. I 1944 oppdaget Gerard Peter Kuiper Titans atmosfære.

Det første romfartøyet som studerte Titan var Pioneer 11 som fløy forbi Saturn i 1979, som bidro med å bekrefte Titans overflatetemperatur og masse.

Titan ble videre observert med romsondene Voyager 1 og 2 i 1980 og 1981, som gjorde flere målinger. Hubble-romteleskopet har også studert Titan.

Titan var hovedmålet for Huygens-sonden, som myklandet på månen i 2005 etter å ha blitt skilt fra modersonden Cassini. For første gang ble månens overflate avbildet, som ellers er skjult bak Titans tykke atmosfære. Cassini studerte Titan fra sin bane rundt Saturn og fløy forbi Titan hele 127 ganger over en periode på 13 år. Ved hjelp av radar og infrarøde instrumenter kunne Cassini se gjennom Titans atmosfære og kartlegge Titans overflate.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg