Svetozár Hurban-Vajanský

Faktaboks

Svetozár Hurban-Vajanský

egentlig Svetozár Miloslav Hurban; pseudonymer Belko Igor; Hlbocký, Igor; Igor Inovský: Igor Valach; Ján Krčažný; Ján Závora; Jaroš Dolský; Kvetuš, Miloslav; Napreják, Nemo; Starý Napreják; Škorpión; Tatrín; Vajanský

Uttale
vˈajanský
Født
16. januar 1847, Hlboké, Slovakia (den gang Habsburg-imperiet)
Død
17. august 1916, Martin, Slovakia (den gang Østerrike-Ungarn)

Svetozár Hurban-Vajanský var en slovakisk forfatter og journalist.

Hurban-Vajanský ble på slutten av 1800-tallet slovakenes åndelige leder, og på tross av sine til tider ekstremt konservative holdninger var han utvilsomt en kulturpersonlighet av europeisk format og en dikter med høyt språklig mesterskap. Han utgav diktsamlingene Tatry a more (Tatra og havet, 1879), Spod jarma (Under åket, 1884) og Verše (Vers, 1890). Selv om han i sin lyrikk oftest uttrykker sine patriotiske følelser, er diktene hans også rike på suggestive, impresjonistiske stemninger som blant annet foregriper symbolismen. Omtrent det samme kan man si om hans prosa, som inneholder mange mesterlige passasjer, men som til dels lider under utidig romantisering og politisk tendens.

I sin diktning ønsket Vajanský å vise veien til slovakenes politiske frigjøring og åndelige utvikling, og han så løsningen i en bredere aktivisering av slovakisk intelligentsia, re-slovakisering av ungarisert slovakisk adel og i en kulturell orientering mot Russland. Uansett betraktes han med rette som grunnlegger av den slovakiske realistiske roman. Sentralt i hans diktning står de bredt anlagte samfunnsromanene Suchá ratolesť (Den tørre kvisten, 1884), Koreň a výhonky (Roten og avleggerne, 1895–1896) og Kotlín (1901), men viktige er også de mer intime verkene på grensen mellom novelle og roman, som Babie leto (Sensommer, 1882), Letiace tiene (Flyvende skygger, 1883), Podivíni (Særlinger, 1890), Pustokvet (Blomst uten frukt, 1893) og Husľa (Fela, 1905).

Vajanský var også en allsidig og kultivert litteraturkritiker og essayist. Som journalist forsvarte han iherdig slovakenes rettigheter, noe som førte til flere opphold i ungarske fengsler. I 1907 skrev han et takkedikt til Bjørnstjerne Bjørnson for dennes forsvar av slovakene mot ungarsk undertrykkelse.

Hurban-Vajanský var sønn av Jozef Miloslav Hurban, far av forfatteren og diplomaten Vladimír Ladislav Hurban og onkel av forfatteren Vladimír Hurban Vladimírov.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg