Steinviksholm, befestning på en holme i Åsenfjorden (Trondheimsfjorden), Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag, anlagt av erkebiskop Olav Engelbrektsson i 1520-årene, brutt ned etter Den nordiske sjuårskrigen; ruinene er utgravd i nyere tid. Under Grevefeiden 1533–36 erkebiskopens faste oppholdssted; dit førte han mange av Nidarosdomens kostbarheter, bl.a. Hellig Olavs skrin. Da erkebiskopen rømte fra landet 1537, ble befestningen erobret av danskene under Truid Ulfstand. Den var lensherrens residens 1537–56, brent 1542, men ble gjenoppført. I 1564 erobret av svenske styrker under Claude Collart.

Steinviksholm består av fire fløyer, bygd i firkant omkring en borggård, og i to motstilte hjørner runde tårn, oppført av naturstein; planen er den senmiddelalderske borgtype, brukt i østersjølandene av Tyske ordens riddere. Men Steinviksholm manglet vann og var aldri noen sterk festning. Enkelte deler hadde rik arkitektonisk utsmykning, hvorav bruddstykker er bevart. Store deler av slottet er restaurert etter initiativ av foreningen Steinviksholms venner.

Siden 1993 oppføres årlig en opera om Olav Engelbrektsson, skrevet av Henning Sommerro og Edvard Hoem.

Navnet har opprinnelig visstnok vært Stein, brukt om den holme slottet lå på. Vika innenfor heter Steinvik, brukt som gårdsnavn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.