Stan Golestan, rumensk komponist og musikkritiker. Golestan studerte ved Schola Cantorum i Paris 1897–1903. Hans lærere var Vincent d’Indy (1851–1931), Auguste Sérieyx (1865–1949) og Albert Roussel (1869–1937), senere også Paul Dukas (1865–1935). Etter endt studium ble han utnevnt til professor i komposisjon ved «École normale de musique». Som kritiker var han aktiv i flere aviser og publikasjoner blant annet i «Le Figaro», en av Frankrikes ledende morgenaviser, i mer enn 20 år. I mange år var han generalsekretær for den internasjonale sammenslutningen av Musikk- og teaterkritikere og grunnla 1905 tidskriftet «L’album musical».

Som musikkanmelder og skribent ble han talsmann for den nye rumenske musikken til tross for at han levde mesteparten av sitt liv i Frankrike. Hans uttalte mål var å få nye komponister til å vende tilbake til den rumenske folkemusikken.

Golestan søkte å virkeliggjøre dette i sine egne verk som i sin musikalske grunnholdning er lyriske. I sine verk benytter han rumenske folkemelodier der han harmonisk har forsøkt å avlede det harmoniske direkte fra folkemelodiene. Den rumensk-nasjonale påvirkningen kan tydelig avleses i disse verkenes melodiske linjener, deres struktur og oppbyggning. På denne måten forsøkte Golestan å uttrykke et nasjonalt musikalsk idiom.

Senere gikk han imidlertid over til å komponere sine temaer og melodier med folkemusikken som forbilde. Imidlertid synes han mer å ha blitt influert av 1800-tallets publiserte sigøyner-musikk enn en autentisk rumensk folkemusikktradisjon.

I 1915 mottok Golestan den første George Enescu-prisen for sin Rumensk rapsodi nr. 1. I 1928 ble han utnevnt til offiser i den franske Æreslegionen.

  • «La Dembovitza», rapsodi over rumensk folkemusikk (1902).
  • Symfoni i g-moll i rumensk stil (1910).
  • Rumensk rapsodi nr. 1 (1910–12).
  • «Rapsodie concertante» for fiolin og orkester (1920).
  • «Concerto roumain» for fiolin og orkester (1933).
  • «Concerto moldave» for cello og orkester (1935).
  • «Sur les címes carpathiques» for klaver og orkester (1935–38).
  • Sonate i Ess-dur for fiolin og klaver (1906–08).
  • Strykekvartett nr. 1 (1923).
  • «Arioso et allegro de concert» for bratsj og klaver (1932).
  • Sonatine for fløyte og klaver (1932).
  • Strykekvartett nr. 2 (1934).
  • «Le muguet» (1905).
  • «Calme lunaire» (1907).
  • «Intimité» (1907).
  • «10 chansons populaires roumaines» (1908).
  • «Poème bleu» (1910).
  • «Doïnes et chansons» (1922).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.