Stan Golestan, rumensk komponist og musikkritiker. Golestan studerte ved Schola Cantorum i Paris 1897–1903. Hans lærere var Vincent d’Indy (1851–1931), Auguste Sérieyx (1865–1949) og Albert Roussel (1869–1937), senere også Paul Dukas (1865–1935). Etter endt studium ble han utnevnt til professor i komposisjon ved «École normale de musique». Som kritiker var han aktiv i flere aviser og publikasjoner blant annet i «Le Figaro», en av Frankrikes ledende morgenaviser, i mer enn 20 år. I mange år var han generalsekretær for den internasjonale sammenslutningen av Musikk- og teaterkritikere og grunnla 1905 tidskriftet «L’album musical».

Som musikkanmelder og skribent ble han talsmann for den nye rumenske musikken til tross for at han levde mesteparten av sitt liv i Frankrike. Hans uttalte mål var å få nye komponister til å vende tilbake til den rumenske folkemusikken.

Golestan søkte å virkeliggjøre dette i sine egne verk som i sin musikalske grunnholdning er lyriske. I sine verk benytter han rumenske folkemelodier der han harmonisk har forsøkt å avlede det harmoniske direkte fra folkemelodiene. Den rumensk-nasjonale påvirkningen kan tydelig avleses i disse verkenes melodiske linjener, deres struktur og oppbyggning. På denne måten forsøkte Golestan å uttrykke et nasjonalt musikalsk idiom.

Senere gikk han imidlertid over til å komponere sine temaer og melodier med folkemusikken som forbilde. Imidlertid synes han mer å ha blitt influert av 1800-tallets publiserte sigøyner-musikk enn en autentisk rumensk folkemusikktradisjon.

I 1915 mottok Golestan den første George Enescu-prisen for sin Rumensk rapsodi nr. 1. I 1928 ble han utnevnt til offiser i den franske Æreslegionen.

  • «La Dembovitza», rapsodi over rumensk folkemusikk (1902).
  • Symfoni i g-moll i rumensk stil (1910).
  • Rumensk rapsodi nr. 1 (1910–12).
  • «Rapsodie concertante» for fiolin og orkester (1920).
  • «Concerto roumain» for fiolin og orkester (1933).
  • «Concerto moldave» for cello og orkester (1935).
  • «Sur les címes carpathiques» for klaver og orkester (1935–38).
  • Sonate i Ess-dur for fiolin og klaver (1906–08).
  • Strykekvartett nr. 1 (1923).
  • «Arioso et allegro de concert» for bratsj og klaver (1932).
  • Sonatine for fløyte og klaver (1932).
  • Strykekvartett nr. 2 (1934).
  • «Le muguet» (1905).
  • «Calme lunaire» (1907).
  • «Intimité» (1907).
  • «10 chansons populaires roumaines» (1908).
  • «Poème bleu» (1910).
  • «Doïnes et chansons» (1922).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.