St. Eligius

Faktaboks

St. Eligius

Éloi

Éloy

Født
588
Død
1. desember 660
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
omtrentlig fødselsår

St. Eligius, skytshelgen for myntsamlere, gullsmeder, metallarbeidere og bilmekanikere. Mens han levde var Eligius myntmester og arbeidet for merovingerkongene Chlotar 2 og Dagobert 1, i tillegg til å være misjonerende biskop. Hans kirkelige festdag er 1. desember.

Liv

Gullsmed og myntmester

St. Eligius var født i et herskapshus i Chaptelat i Limousinregionen, noen mil fra Limoges, vest i Frankrike. På denne tiden var ikke Frankrike noe samlet land, men bestod av mange små kongedømmer. Faren, som het Eucherius og stammet fra en innflytelsesrik og velstående gallo-romersk slekt, tok Eligius med til gullsmeden Abbo, myntmesteren i Limoges, som tok ham inn i lære. Eligius ble fort en dyktig metallarbeider, og ryktet nådde fort kongelige kretser. Kong Chlotar 2 utnevnte ham til myntmester i Paris, som den gang innebar at myntmesteren selv slo myntene. Eligius var også virksom som myntmester i Marseilles.

Gullsmeden Abbo, eller kanskje Eligius' far, må ha hatt gode forbindelser, for Eligius flyttet snart til frankernes kongedømme Neustria og arbeidet under kong Chlotar 2s finanskansler Babo. På dennes oppfordring ga kongen Eligius i oppdrag å lage en tronstol i gull prydet med edelstener. I følge St. Ouen av Rouen, som skrev Eligius' biografi, greidde Eligius å lage to, uten å blande ut gullet med uedle metaller og begge fylt med edelstener. Kongen var dypt imponert. Eligius fant seg fort til rettet ved hoffet og kledde seg i de flotteste klær med mye gull og edelstener, men under silken og juvelene skal han ha kledd seg i en striskjorte med hårene inn og bare et tau til belte.

Sett i fra en numismatisk synsvinkel er historien om St. Eligius interessant på den måten at vi vet hvilken yrkesgruppe myntmesterne og –slagerne ble rekrutterte fra, nemlig gullsmedene. Der finnes mange middelaldermynter både i private og offentlige samlinger, men «produsentenes» bakgrunn kjenner vi mindre til. I dette tilfellet har vi derimot en profesjonell gullsmed som ikke bare kopierte utenlandske mynter, men også designet dem fra grunnen av.

Kongelig rådgiver

Etter hvert forlot Eligius sitt opprinnelige yrke som myntmester og ble kongelig rådgiver. Da Chlotar døde i 629 ble Eligius utnevnt til sjefsrådgiver for den nye frankerkongen, Dagobert. Denne stillingen innebar at besøkende oppsøkte Eligius før de møtte kongen for å lodde stemningen, siden de visste at han var kongens mest fortrolige.

I Eligius' biografi står det at «Dagobert, rask, vakker og berømt uten rivaler blant tidligere frankiske konger, elsket ham [Eligius] så mye at han ofte selv hentet ham ut av mengder av prinser, høye geistlige, hertuger og biskoper rundt ham for å be om hans private råd.»

Misjonerende biskop

Mot slutten av livet hadde Eligius en tredje karrière som han huskes best for i Frankrike og Flandern, nemlig som misjonerende biskop. 14. mars 642 ble han valgt av både geistlige og folket til biskop. Den offisielle tittelen var biskop av Noyon-Tournai. All rikdommen gikk til gode gjerninger, og han brukte lite på seg selv.

Helgen

Det finnes en samtidig biografi over St. Eligius, skrevet av hans nærmeste venn og også helgen, nemlig St. Ouen, biskop av Rouen (også kalt Dado). En slik biografi er en mer troverdig kilde enn en såkalt «hagiografi» (helgenbeskrivelse), som gjerne er skrevet mye senere og pyntet på.

St. Ouen beskriver Eligius slik:

«Han var høy med et rødlig ansikt. Han hadde et vakkert hår med krøller. Hendene hans var åpne og fingrene lange. Han hadde en engels ansikt og et forsvarlig ansiktsuttrykk.»

Eligius tilbrakte resten av livet med å skjøtte vervet som misjonerende biskop og omvendte mange hedninger. 1. desember 660 døde han, og som en ualminnelig populær helgen ble hans relikvier spredd over hele Frankrike og Flandern, men han er formelt begravet i Noyon.

Det er først og fremst som gullsmedene og metallarbeidere (inklusiv bilmekanikere) Eligius er mest æret av, men også myntsamlere og -handlere anser som sin skytshelgen. Hans kirkelige festdag er 1. desember, men han minnes uoffisielt også 11. november, for St. Martin av Tours' sarkofag er designet av ham.

St. Eligius er mest kjent i hjemlandet Frankrike og i de flamske landene. Rundt 9. desember hvert år holdes en gudstjeneste til ære for St. Eligius i Notre-Dame de Paris for det såkalte «St. Éloi-brorskapet», hvor gullsmeder er fremtredende. Eligius har et eget kapell i kirken som i 1953 ble innredet og viet til hans ære. Alt tilbehør, som krusifiks, røkelseskar, statue og så videre ble bekostet av gullsmedene i Paris.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hayo Vierck, 'Werke des Eligius', in Georg Kossack and Günter Ulbert (Eds.): Studien zur vor- und frühgeschichtlichen Archäologie. Festschrift für Joachim Werner. Münchener Beiträge zur Vor- und Frühgeschichte, 1974, s. 309-81.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg