Skute kirke

Skute kirke er den første på stedet etter at området ble skilt ut fra Hov som eget kapellsogn. Den ligger utenfor allfarvei i skogområdet på vestsiden av Randsfjorden med vid utsikt over innsjøen til bygdene på den andre siden.

Kirken er tegnet av Ole Stein som på denne tiden var veletablert, spesielt som kirkearkitekt. I tillegg til et storverk som Lademoen kirke i Trondheim fra 1900–1905 utviklet han også en særpreget, mindre kirketype, ofte med lave sideskip inspirert av stavkirkene. Disse kirkene åpner seg i likhet med stavkirkene opp i høyreiste rom med åpne takstoler, mens detaljeringen som regel er holdt i den tidens nybarokke formspråk, ofte med en del utskårne ornamenter. Fra 1912 var han overlærer i ornamentikk ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo.

Skute kirke er langt mer preget av stavkirkenes konstruksjon og former enn Steins øvrige kirker. Stavkirkenes konstruksjon er det tydelige forbildet med kraftige rundstaver som sammen med bunnsvill og toppsvill danner rammeverk. Utvendig er det stående pløyd plank, lignende stavkirkenes veggtiler, som er innfelt i rammene som veggflater. Innvendig er det et noe spinklere panel. Sjelden ble stavkirkenes konstruksjoner kopiert så nært som her. I dragestilens øvrige kirker var det laftekonstruksjon som var det vanlige. Tårnhettens høye og spisse form skyldes angivelig sterke lokale ønsker. Arkitekten benyttet helst nybarokkens lavere pyramideformer.

Kirkerommet løfter seg til imponerende høyde. Takkonstruksjonen er avbundet med bjelker på tvers i rafthøyde, og bruken av kraftige bueknær gir den noe av jugendstilens svung. Benkene og døpefonten har preg av romansk stil, mens korskranken og det øvrige liturgiske inventaret er utformet i lubben nybarokk med innslag av jugendstil. Dette preger også de ut skårne ornamentene. Jugendstilen er også representert i små detaljer som de små kvadratknappene som er plassert tre og tre på brystningsfrisene rundt midtskipet.

Altertavlens maleri fremstiller Jesus omgitt av mennesker som leder sine barn fram til ham. Det er malt av August Eiebakke til kirkens innvielse. Store ringkroner og lampetter i smijern er parafraser over den middelalderske modellen. Sylinderovnene fremme ved koret er sannsynligvis de opprinnelige. På galleriet er det nye orgelet fra 1984 pietetsfullt plassert bak den opprinnelige praktfasaden fra 1915.

Interiøret er beiset i forskjellige fargetoner med mørkere markeringer av konstruksjonene. Det meste av inventaret er effektfullt lasert i tidens saftige krepserøde farge med forgylling på utskjæringer og profilen.

Gedigne materialer, gjennomtenkt formgiving, solid håndverk og utsøkt fargesetting har fått stå i fred for senere moderniseringsiver og velment oppussing. Sjelden ser man så ekte vare.

• kirke