Dødsdrift, sammen med livsdriften en de to grunndriftene i menneskelivet i Sigmund Freuds senere utforming av psykoanalysen. Dødsdriften sikter mot tilintetgjørelse og (selv)utslettelse, og er opprinnelig rettet innad, men kan kanaliseres utad som aggresjon, eller kobles sammen med seksualdriften til sadisme og masochisme.

Teorien om dødsdrift som en grunnleggende side ved menneskenaturen, har møtt mye motstand, også innenfor psykoanalysen. Det er tvilsomt om dødsdriften egentlig eksisterer, selv om menneskers tilbøyelighet til å ville utrydde hverandre gjør teorien om en slik drift besnærende. Freud trakk aggresjonene som primær modell inn sent i sitt liv, fordi det var mange psykiske fenomener han ikke kunne forklares bare gjennom teorien om selvoppholdelsen og seksualiteten som de eneste grunnleggende driftene eller behovene.

Dødsdriften blir også kalt thanatos, på samme måte som livsdriften kan kalles eros eller libido.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.