SS- und Polizeigericht Nord – Store norske leksikon

SS- und Polizeigericht Nord var en tysk politidomstol under okkupasjonen av Norge, og ble særlig brukt i politiske saker mot norske motstandsfolk. Mange av dem ble dømt til døden i denne retten, for så å bli henrettet i Trandumskogen eller på Akershus festning.

SS- und Polizeigericht ble opprinnelig opprettet som en intern tysk domstol; én av mange i områdene Nazi-Tyskland okkuperte. I Norge var den fra 1941 okkupasjonsmaktens viktigste politiske domstol. Den var underlagt de tyske sikkerhetstjenesten (Sicherheitsdients), og ikke forsvarsmakten (Wehrmacht), men var et instrument for Schutzstaffel (SS), og militær av karakter. Aktorat og dommere, så vel som funksjonærer, var medlemmer av SS, og bar uniform under rettssakene.

Høsten 1939 fikk SS sin egen, særskilte domsmyndighet, og etablerte de første SS-domstolene vinteren i 1939–1940. Disse ble nummert, og den niende – SS- und Polizeigericht IX – ble opprettet i Oslo.

Funksjoner

Fra å være en internt domstol for SS og de tyske politistyrkene i Norge, som SS- und Polizeigericht IX, ble dens kompetanse (myndighetsområde) fra 17. september 1941 utvidet, som SS- und Polizeigericht Nord.

Den ble som sådan mest av alt et politisk instrument for de tyske okkupasjonsmyndighetene, og Reichkommissar Josef Terboven. Foranledningen var mer utstrakt bruk av dødsstraff overfor norske motstandsfolk, og den tiltagende motstanden i 1941. Terboven fikk de to fagforeningslederne Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm dømt til døden ved raskt å sette en feltdomstol i forbindelse med den såkalte melkestreiken i september 1941. Terboven hadde behov for en permanent rettsinstans, og fikk medhold hos SS-sjefen Heinrich Himmler i å opprette denne politiske domstolen i Norge.

Domsmyndigheten til SS- und Polizeigericht Nord ble utvidet i takt med nye forordninger, nye forbud, fra rikskommissæren. Fra 1942 ble alle politiske saker reist mot nordmenn behandlet her, men de kunne også behandles av lokale krigsretter.

Wilhelm Rediess var den formelt ansvarlig for domstolen, i egenskap av å være Gerichtsherr (jurisdiksjonssjef). Josef Terboven var den politisk ansvarlige, i egenskap av Reichkommissar.

SS bemannet selv domstolene med jurister. De to første SS-dommerne til Oslo og domstol IX ankom i mai 1940: Dr. juris og SS-Oberführer Günther Reinecke ble sendt til Norge for å bygge opp retten. Sammen med ham, som annendommer, var SS-Hauptsturmführer Hans Latza. I alt 16 dommere tjenestegjøre ved retten. Latza ble værende krigen gjennom, og overtok som domstolens juridiske leder i august 1941. Av de 16 dommerne avsa ni av dem dødsdom over nordmenn.

Dommerne var utdannede jurister, men samtidig medlemmer i SS, og nazister. Noen ble hentet fra Tyskland for enkeltsaker; de fleste var stasjonert i Oslo. Dommerne fulgte tysk, nazistisk, lov, og bar SS-uniform i retten. I 1942–1943 fikk norske tiltalte oppnevnt norsk forsvarer; deretter en tysk pliktforsvarer.

Rettssaker

Protokollene fra SS- und Polizeigericht Nord har gått tapt, men en del av rettssakene er kjent. Fra etableringen høsten 1941 til krigens slutt i 1945 ble over 150 nordmenn dømt til døden her. De fleste (101 mann) ble henrettet i Trandumskogen. Andre ble dømt til tukthus – i praksis konsentrasjonsleir – i Tyskland. Dommene kunne ikke ankes, men dømte kunne anmode rikskommissaren om benådning.

De første dødsdommene i SS- und Polizeigericht Nord ble avsagt 28. februar 1942. Etter at Terboven avslo benådning, ble dommene fullbyrdet ved skyting på Kristiansten festning i Trondheim, 7. mars.

Sakene fremmet for SS- und Polizeigericht Nord var først etterforsket av det tyske sikkerhetspolitiet, Sicherheitspolizei (Sipo), under ledelse av en Untersuchungsführer, en etterforskningsleder.

SS- und Polizeigericht IX ble først opprettet i stortingsbygningen, deretter i Abbedisvingen 15 på Ullern i Oslo, før den ble flyttet til Kristinelundveien 22 på Frogner i Oslo, der den holdt til fram til krigens slutt. Rettssakene var ikke åpne for publikum, men ved to saker ble nazifiserte medier invitert til å følge forhandlingene.

SS- und Polizeigericht Nord ble også satt i Trondheim. Ved tre rettssaker, i 1942–1943, dømte den 25 mann til døden der. De ble henrettet på Kristiansten festning. Retten ble også satt to ganger på Grini, i juli 1944. Sju dødsdømte derfra ble henrettet i Trandumskogen. I 1945 ble SS- und Polizeigericht Nord satt som standrett, og avsa 14 dødsdommer som ble eksekvert på Akershus festning.

Høsten 1940 ble det opprettet en avdeling av den opprinnelige domstolen i Vadsø; Aussenstelle des SS- und Polizeigericht IX in Vadsø. Den fulgte de tyske styrkene inn i Finland, og var i drift til november 1941. Da ble en ny uteavdeling opprettet i Midt-Norge; Aussenstelle Drontheim, i Trondheim. Etter kort levetid ble den gjenopprettet i januar 1944, som Zweiggericht Drontheim, før den i januar 1945 ble omdannet til en selvstendig domstol: SS- und Polizeigericht XXXVIII.

Les mer i Store norske leksikon:

Eksterne lenker:

Stiftelsen Trandum

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hæren

Dag Leraand