Sonderkommando var under den tyske okkupasjonen av Norge en særavdeling innenfor sikkerhetspolitiet (Sicherheitspolizei, Sipo). Den var egentlig en vaktstyrke, men fikk i 1941 et spesielt oppdrag som eksekusjonspelotong, og sto for henrettelser særlig i Trandumskogen og på Akershus festning.
Sonderkommando er i utgangspunktet betegnelsen på en militær avdeling (særkommando) med spesielle oppgaver, men er i norsk okkupasjonshistorie brukt som egennavn for denne avdelingen.
Sonderkommando i Norge var en del av okkupasjonsmaktens sikkerhetsapparat, og tilhørte Sicherheitspolizei (Sipo). Hovedoppdraget var vakthold på Victoria terrasse og andre tilholdssteder for Sipo i Oslo. Medlemmer av Sonderkommando kom fra flere deler av Sipo, og måtte være militært trent. Soldatene var beordret; det var ingen frivillige. Som deltakere i eksekusjonspelotongen måtte de underskrive på hemmelighold.
Sonderkommando ble ofte omtalt som del av det hemmelige tyske statspolitiet; Geheime Staatspolizei (Gestapo). Gestapo var én av seks avdelinger i Sipo, og noen soldater i Sonderkommando ble hentet også derfra.
Sonderkommando fikk oppgaven som eksekusjonspelotong høsten 1941, og med det ansvaret for å henrette politiske fanger dømt til døden i tysk rett – og andre som ikke var dømt.
Det første eksekusjonsoppdraget var 10. september 1941, da Sonderkommando sto for henrettelsen av fagforeningslederne Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, på Årvoll i Oslo. Et halvår senere kom neste oppdrag, da Sonderkommando utførte sin første henrettelse i Trandumskogen, 30. april 1942.
Fram til sommeren 1945 sto Sonderkommando for henrettelsen av minst 312 nordmenn, samt 15 sovjetere og seks briter. Tallet er ikke sikkert, da det er uklart hvor mange som ble henrettet på Akershus festning, etter at Trandumskogen ble oppgitt som rettersted høsten 1944.
Sonderkommando utførte bare ett eksekusjonsoppdrag utenfor Oslo-området (Årvoll, Trandum og Akershus): Under unntakstilstanden i Midt-Norge i 1942 ble den sendt til Falstadskogen, hvor ti sonofre ble henrettet i Falstadskogen, 7. oktober 1942.
Sonderkommando ble under hele krigen ledet av SS-Hauptsturmführer Oskar Hans, og var underlagt SS-Oberführer Heinrich Fehlis som sjef for Sipo. Han rapporterte i sin tur til den tyske politisjefen i Norge, Höhere SS- und Polizeiführer, Wilhelm Rediess. Det var Fehlis som ga Hans ordre om å utføre henrettelsene, etter at dødsdommen var bekreftet av Rediess – og en eventuell ansøkning om benådning avslått av Reichkommissar Josef Terboven.
Gjennom krigen tjenestegjorde i overkant av 60 mann i Sonderkommando. I funksjonen som eksekusjonspelotong inngikk 30–35 mann, fordelt på tre grupper: En gravkommando som klargjorde grava de henrettede skulle gjemmes i; en vakt- og sikringsstyrke, og selve pelotongen. Disse gruppene var ikke faste, og sammensetningen av pelotongen varierte også med hvem som til enhver tid tjenestegjorde på Victoria terrasse, og hvem som var tilgjengelig for det aktuelle oppdraget.
Sonderkommando gikk i oppløsning da Tyskland kapitulerte, 7. mai 1945. Medlemmer av Sipo, herunder Sonderkommando-soldatene, fikk hjelp fra deler av det tyske forsvaret, Wehrmacht, til å stikke seg bort i interneringsleire, med nye uniformer og papirer. Etter hvert ble de funnet av allierte og norske myndigheter, arrestert og avhørt.
Etterforskningen førte til at noen få ble stilt for norsk rett. Tre ble ilagt livsvarig fengsel; én fikk ni år. Tre medlemmer fikk dødsdom i Eidsivating lagmannsrett: Emil Clemens, som begikk selvmord 19. september 1947; gestapisten Rudolf Theodor Schubert, som ble skutt på Akershus 20. september 1947; og sjefen, Oskar Hans, som fikk sin dom opphevet av Høyesterett.
Oskar Hans og andre medlemmer av Sonderkommando ble utvist og overlatt til britiske myndigheter i det okkuperte Tyskland. De reiste sak mot 14 medlemmer i en militærdomstol i Hamburg i 1946, anklaget for henrettelsen av seks britiske kommandosoldater i Trandumskogen. Ni av de tiltalte fikk 14 år hver; fire ble frikjent. Tiltale ble også reist, for samme forbrytelse, mot Oskar Hans. Han ble først dømt til døden ved henging, men straffen ble omgjort til 15 års fengsel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.