Tidligmusikk er et felt av musikere, sangere og ensembler som fremfører eldre musikk på originalinstrumenter (eller helst kopier av disse) og med en historisk informert praksis som streber etter en mer autentisk spillemåte.

Begrepet ble opprinnelig brukt om musikk fra de eldste epokene av den nedtegnede europeiske kunstmusikken, fra senmiddelalderen til renessansens slutt om lag 1600, men bevegelsen fikk et bredt gjennombrudd ved ensembler som fremførte verker fra barokken og wienerklassisismen (1600–1800). Senere har ideene om en historisk informert spillemåte blitt videreført til romantikkens musikk (1800-tallet).

En historisk informert spillemåte innebærer som regel et klangbilde som er basert på færre musikere enn i et stort moderne symfoniorkester, med strykere med strenger av naturmateriale og andre instrumenttyper fra epoken. En slik spillemåte innebærer ofte andre måter å frasere på, et raskere tempo og kanskje en mer markant aksentuering av rytmen.

Bevegelsen skjøt for alvor fart på 1960- og 1970-tallet med etableringen av en rekke ensembler i mange land. I Norge kom ensemblet Pro Musica Antiqua Oslo ved Kjell Mørk Karlsen og Hans Olav Gorset i 1969 og koret Grex Vocalis ved Carl Høgset i 1971. Siden er det etablert flere ensembler.

Den norske betegnelsen tidligmusikk samsvarer med det engelske early music og det tyske alte musik.

Bakgrunn

Overgangen til den galante stilen og wienerklassisismen på 1700-tallet førte til at eldre musikk forsvant fra repertoaret og havnet i arkivene. Men i romantikken kom en økende interesse for eldre musikk, særlig Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel.

Berømt er fremførelsen av Matteuspasjonen av Bach i Berlin i 1829, organisert og ledet av Felix Mendelssohn-Bartholdy. Händels oratorier ble på 1800-tallet i økende grad oppført av korforeninger. Det tyske Bach-Gesellschaft begynte å utgi Bachs musikk fra 1850 og det tilsvarende Händel-Gesellschaft fra 1858.

Oppsetningen av Händels opera Rodelinda på initiativ av kunsthistorikeren Oskar Hagen ved universitetet i Göttingen i 1920 ble foranledningen til en årlig festival og en omfattende Händel-renessanse som spredde seg til mange land i mellomkrigstiden.

På 1900-tallet fikk edisjonsarbeidet et bedre vitenskapelig fundament. Kammerorkestre, som var bedre tilpasset tidligere tiders musikk, ble etablert, som Paul Sachers Basler Kammerorchester i 1926 og Boyd Neel Orchestra i London i 1932.

Historikk

Etter andre verdenskrig kom en ny giv, særlig i Tyskland, med etablering av kammerorkestre og -kor. Plateselskapet Archiv Produktion, etablert i 1949 som en label for Deutsche Grammophon, spesialiserte seg på tidligmusikk. Den omfattende markeringen av Bach-minneåret i 1950 bidro til å styrke interessen for barokkmusikk.

Det kom en dreining mot historisk informerte fremførelser i dette repertoaret, blant annet ved pionerene Nikolaus og Alice Harnoncourt i Wien. I Storbritannia var Alfred Deller en pioner innenfor faget kontratenor, med roller i oratorier og operaer som i eldre tider hadde tilhørt kastratsangerne.

Denne dreiningen kan sees som en motbevegelse mot fremførelser som gjorde store inngrep i partiturene, og som ikke tok hensyn til verken komponistens intensjoner eller de kunstneriske og materielle betingelsene som komponisten levde under.

I 1960-årene lagde briten Raymond Leppard utgaver av Claudio Monteverdi og Francesco Cavallis operaer, med blant annet fremførelser av Poppeas kroning i Glyndebourne i 1962. Kammerorkesteret Academy of St Martin in the Fields, som spilte på moderne instrumenter, viste at det fantes et stort publikum for musikk fra før 1800 gjennom sine turneer og plateinnspillinger.

Av stor betydning for bevegelsen i Storbritannia var blokkfløytisten David Munrow og cembalisten Christopher Hogwood med etableringen av ensemblet Early Music Consort i 1967. De hentet frem igjen musikk fra middelalderen og renessansen, og deres bruk av slik musikk i historiske TV-serier bidro sterkt til å øke interessen. En omfattende etablering av tidligmusikkensembler fulgte.

Bevegelsen har ført til at et stort antall verker fra før 1750 er hentet ut av arkivene og gjeninnført på repertoaret.

Noen ensembler og kor – internasjonalt

Navn Grunnleggere År
Basler Kammerorchester Paul Sacher 1926−
Boyd Neel Orchestra Boyd Neel 1932–
Münchener Bach-Chor Wilhelm Kamlah 1945−
Stuttgarter Kammerorchester Karl Münchinger 1945−
Deller Consort Alfred Deller 1948–
English Chamber Orchestra Lawrence Leonard og Arnold Goldsbrough 1948−
I Virtuosi di Roma Renato Fasano 1950−1979
I musici Felix Ayo 1951−
Ars Rediviva Milan Munclinger og Viktorie Švihlíková 1951−
Zagrebsolistene Antonio Janigro og Dragutin Hrdjok 1953−
Concentus Musicus Wien Nikolaus og Alice Harnoncourt 1954−
Cappella Coloniensis August Wenzinger 1954-
Musica Reservata Michael Morrow og John Beckett 1955–
Lucerne Festival Strings Wolfgang Schneiderhan og Rudolf Baumgartner 1956−
I solisti veneti Claudio Scimone 1959−
Academy of St Martin in the Fields Neville Marriner og John Churchill 1959−
Monteverdi Choir John Eliot Gardiner 1964−
La Grande Écurie et la Chambre du Roy Jean-Claude Malgoire 1966−
Early Music Consort Christopher Hogwood og David Munrow 1967–1976
The King’s Singers 1968–
Collegium Vocale Gent Philippe Herreweghe 1970−
La Petite Bande Sigiswald Kuijken 1972−
The English Concert Trevor Pinnock 1972−
The Tallis Scholars Peter Phillips 1973−
Musica Antiqua Köln Reinhard Goebel 1973–2006
The Academy of Ancient Music Christopher Hogwood 1973−
Taverner Choir, Consort and Players Andrew Parrott 1973−
Hespèrion XXI Jordi Savall 1974−
La Chapelle Royale Philippe Herreweghe 1977−
English Baroque Soloists John Eliot Gardiner 1977−
London Classical Players Roger Norrington 1978–1997
Les Arts Florissants William Christie 1979−
The Sixteeen Harry Christophers 1979−
The Hanover Band Caroline Brown 1980−
The King’s Consort Robert King 1980−
Det attende århundres orkester Frans Brüggen 1981−
Akademie für Alte Musik Berlin 1982−
Les Musiciens du Louvre Marc Minkowski 1982−
Concerto Italiano Rinaldo Alessandrini 1984−
Il Giardino Armonico Giovanni Antonini og Luca Pianca 1985−
Orchestra of the Age of Enlightenment 1986−
Freiburger Barockorchester 1987−
Europa Galante Fabio Biondi 1990−
Concerto Copenhagen 1991−
Il Complesso Barocco Alan Curtis 1992−
Orfeo 55 Nathalie Stutzmann 2009–

Noen ensembler og kor – Norge

Navn Grunnleggere År
Pro Musica Antiqua Oslo Kjell Mørk Karlsen og Hans Olav Gorset 1969–
Grex Vocalis Carl Høgset 1971–
Det Norske Kammerorkester Terje Tønnesen 1977–
Norsk Barokkorkester 1988–2017
Barokkanerne 1989–
Stavanger Symfoniorkester: Eldre musikk Frans Brüggen 1990–2016
Bergen Barokk Frode Thorsen og Hans Knut Sveen 1994–
Barokksolistene Bjarte Eike 2005–
Orkester Nord Martin Wåhlberg og Erik Skanke Høsøyen 2009–
Vox Nidrosiensis 2014–

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Haskell, Harry (1996): The Early Music Revival. A History. Ny utgave. Dover Publications. ISBN 978-0486291628

Kommentarer (1)

skrev Nikolai Endresen Dahl

Hei Trond Olav,
Det har skjedd enromt mykje innanfor paraplyen 'tidlegmusikk', som heller bør kallast historisk informert oppføringspraksis. Autensitetsomgrepet har allereie vore utfordra for mange år sidan, deriblant av Richard Taruskin. I tillegg er HIP er i dag eit like relevant felt for kunstmusikk skriven så seint som på starten av førre århundre. Nye innfalsvinklar og nye idéar, ikkje minst gjennom bruken av historiske innspelingar, pregar forskninga enormt no i dei seinare åra.
Eg vil gjerne bidra til denne artikkelen, for å gjere den litt meir vidtfamnande. I tillegg er det viktig å skilje mellom det tankegodset som har vore (Leonhardt/Harnoncourt et al.), og utviklinga i dag. Aller viktigast er det kanskje å understreke at det ikkje finst ei etablert sanning eller måte å gjere ting riktig på. Eg har sjølv opplevd korleis det er å slå opp bøkene og grave i gamle kjelder, for så å erfare korleis lærarar og kollegaer aktivt motsett seg det som står skrive, fordi det ikkje passar inn i deira oppfatning av korleis 'denne' musikken skal vere.
Berre nokon tankar i frå ein nyleg uteksaminert cembalist frå konservatoriet i Amsterdam.
Beste helsingar
Nikolai Dahl

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg