Robert Oppenheimer, fotografert av Philippe Halsman 1958.

Robert Oppenheimer av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Robert Oppenheimer, amerikansk fysiker, professor ved University of California, Berkeley og California Institute of Technology, Pasadena (kombinert stilling) 1929–47, organiserte 1942 Los Alamos Scientific Laboratory som en avdeling av University of California og var 1943–45 vitenskapelig direktør for dette, 1946–52 formann for Atomic Energy Commission (AEC)s rådgivende komité for vitenskapelige spørsmål, 1947–67 direktør for Institute for Advanced Study i Princeton.

Oppenheimer gjorde seg tidlig kjent for arbeider i teoretisk atom- og kjernefysikk som han bl.a. hadde studert hos Lord Rutherford i Cambridge og M. Born i Göttingen. Sammen med Born utviklet han en metode til å regne ut energinivåer i molekyler, en metode som i dag er kjent som Born-Oppenheimer separasjonen i kjemi. Han gav en kvantemekanisk beskrivelse av pardannelsesprosessen, viste at elektronene ikke kunne inngå i atomkjernene, forutsa allerede 1930 eksistensen av antiprotonet, en partikkel som først ble påvist eksperimentelt 1955, og gav en rekke andre bidrag til elektromagnetisk feltteori. Han gjorde seg spesielt bemerket som lærer. Han var den første som underviste systematisk i kvantemekanikk i USA, og storparten av de amerikanske fysikerne som deltok i utviklingen av den teoretiske fysikk fra 1930 og utover, hadde studert hos Oppenheimer i California. I den periode han var ved Institute for Advanced Study var dette et sentrum for teoretisk fysikk.

Som direktør i Los Alamos fikk Oppenheimer hovedansvaret for utviklingen av fisjonsbomben. Etter den annen verdenskrig engasjerte han seg sterkt i arbeidet for utnyttelsen av kjerneenergi for fredelige formål og for fundamental forskning innen kjernefysikk og elementærpartikkelfysikk. Han deltok i arbeidet for internasjonal kontroll av kjerneenergi. Han viste liten entusiasme for prosjektet om utviklingen av hydrogenbomben og utarbeidet et forslag som skulle begrense dens bruk. I 1952 trakk han seg tilbake som formann for AECs rådgivende komité, men fortsatte som konsulent for AEC inntil han 1954 ble nektet adgang til hemmelige dokumenter om kjernefysisk forskning. Deretter anklaget Senatets granskningskomité ham for å ha samarbeidet med kommunister før og i begynnelsen av den annen verdenskrig. Ifølge anklagen skulle han ha gitt vitenskapelige opplysninger til SSSR og ha motarbeidet hydrogenbombeprosjektet også etter at president Truman hadde bestemt at det skulle settes i gang. Han fikk valget mellom å trekke seg tilbake som konsulent eller å underkaste seg offentlig granskning. Han valgte det siste. Det ble vist at han før krigen hadde hatt omgang med kommunistvennlige personer, men for øvrig ble det ikke ført bevis for anklagene. Likevel ble han fratatt sin kontrakt med AEC. Oppenheimer-saken vakte stor oppmerksomhet, og AEC offentliggjorde derfor alle saksdokumentene. Han ble senere rehabilitert av president J. F. Kennedy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. august 2012 skrev Egil Lunde

Ble han ikke rehabilitert av Lyndon B. Johnsen?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.