Max Born fikk Nobelprisen i fysikk i 1954 for sitt arbeid innen kvantefysikk.

Max Born av . Falt i det fri (Public domain)

Max Born var en tysk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1954 for sitt arbeid innen kvantefysikk.

Born var professor i Berlin i 1916, i Frankfurt am Main i 1919, og i Göttingen i 1921–1933, men han måtte oppgi professoratet sitt på grunn av forordningene om jøders stilling ved tyske universiteter. Fra 1933 var han Stokes Lecturer i anvendt matematikk i Cambridge, deretter Tait Professor of Natural Philosophy i Edinburgh 1936–1953. Etter dette flyttet han tilbake til Tyskland.

Max Born arbeidet først med relativitetsteori og teori for krystallstrukturer, men ble i 1920-årene opptatt av den nye kvantefysikken. Sammen med Werner Heisenberg og Pascual Jordan formulerte han matrisemekanikken som et alternativ til Erwin Schrödingers bølgemekanikk.

For den statistiske tolkningen av Schrödingers bølgefunksjon – et arbeid han utførte i 1926 – ble han i 1954 tildelt en halvdel av Nobelprisen i fysikk. Han ble Æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1961.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.