Max Born var en tysk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1954 for sitt arbeid innen kvantefysikk.

Born var professor i Berlin i 1916, i Frankfurt am Main i 1919, og i Göttingen i 1921–1933, men han måtte oppgi professoratet sitt på grunn av forordningene om jøders stilling ved tyske universiteter. Fra 1933 var han Stokes Lecturer i anvendt matematikk i Cambridge, deretter Tait Professor of Natural Philosophy i Edinburgh 1936–1953. Etter dette flyttet han tilbake til Tyskland.

Max Born arbeidet først med relativitetsteori og teori for krystallstrukturer, men ble i 1920-årene opptatt av den nye kvantefysikken. Sammen med Werner Heisenberg og Pascual Jordan formulerte han matrisemekanikken som et alternativ til Erwin Schrödingers bølgemekanikk.

For den statistiske tolkningen av Schrödingers bølgefunksjon – et arbeid han utførte i 1926 – ble han i 1954 tildelt en halvdel av Nobelprisen i fysikk. Han ble Æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1961.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.