Rifkrigen

Rifkrigen var en militær konflikt i det nordlige Marokko i årene 1921–1926, mellom berbiske opprørere på den ene siden og spanske og franske styrker på den andre. Krigen kom som følge av et opprør mot det spanske kolonistyret blant berber-befolkningen i Rif-fjellene, ledet av Abd el-Krim.

Som følge av Fès-overenskomsten mellom den marokkanske sultan og den franske stat i mars 1912, opprettet Frankrike et protektorat over Marokko. Deretter, som følge av en avtale mellom Frankrike og Spania i november samme år, ble et område nord i landet, mot Middelhavet og inklusive Rif-fjellene, gjort til et spansk protektorat (Spansk Marokko). Befolkningen motsatte seg fremmedstyre, og gikk til opprør. De spanske myndighetene mislykkes i å gjenvinne politisk kontroll, utnyttet opprørerne situasjon til å gjennomføre en serie gerilja-angrep mot spanske militærposter i juni–juli 1921. Etter at den spanske militære ledelsen oppga posisjonen ved Annoual (Anwal), lykkes det opprørerne å overta størstedelen av det spanske protektoratet. Opprørerne etablerte da Rifrepublikken i de frigjorte områdene.

Etter at Miguel Primo de Rivera kom til makten ved et kupp i Spania i 1924 ble ytterligere evakuering av spanske posisjoner iverksatt, til protester fra de såkalte africanistas i spansk politikk. Disse ønsket å sikre Spania kolonier i Afrika, og sto sterkt i offiserskorpset, inklusive den senere diktatoren Francisco Franco.

Tidlig i 1925 kontrollerte opprørsstyrkene om lag fire femdeler av det spanske protektoratet. I april 1925 angrep de også posisjoner i det franske protektoratet, påførte de franske styrkene betydelige tap, og truet byene Fès og Taza. Under ledelse av general Philippe Pétain, senere leder av Vichy-regjeringen under andre verdenskrig, ble motangrep planlagt. Frankrike og Spania inngikk et samarbeid for å slå ned oppstanden, og oppløse opprørsrepublikken. I en storstilt offensiv i september 1925 ble opprørsstyrkene underlegne, både når det gjelder volum og bevæpning; spanske og franske styrker brukte blant annet stridsvogner, fly og stridsgass. Det er anslått at de kombinerte franske og spanske troppene talte om lag 250 000 mann, mot opprørernes inntil 20 000 på én gang.

I oktober 1925 ble Abd el-Krims base i Ajdir inntatt, og i mars 1926 anmodet han om forhandlinger. De startet i april, men falt sammen, hvoretter franske og spanske styrker gjenopptok kampene, til Abd el-Krim overga seg 27. oktober 1926. Spredte kamper fortsatte inn i 1927.