Regimets første mål var å sikre ro i arbeidslivet, det vil si få slutt på alle streiker, pasifisere fagbevegelsen og avlyse alle reformer. Primo de Rivera erklærte krig mot korrupsjon og nepotisme, men makteliten, inkludert kongen, var svært lettet da det faktisk ble satt en stopper for all videre oppfølging av Picasso-rapporten. Det var hæren som sikret Primos herredømme. Om han før ga inntrykk av å støtte nasjonalistiske katalanere, så valgte han å undertrykke all regionalisme, helt i tråd med hærens ønsker.
Et mål for Primo de Rivera var å få en ende på det såkalte cacique-systemet, de uformelle tradisjonelle lederne og deres nettverk. De militære guvernørene som ble utnevnt til provinsene fikk oppgaven med å rydde opp i nettverk og korrupsjon i tilknytning til disse. Men ikke alle tradisjonelle ledere ble berørt, verken tilhengere av regimet eller de som virkelig var mektige. Til tross for at den langsiktige effekten kanskje var liten, så førte opprydningen likevel til at store midler ble tilbakeført til kommunekassene.
Høsten 1923 besøkte Miguel Primo de Rivera og kong Alfons 13. Italia og Benito Mussolini. Selv om han ikke delte Mussolinis fascistiske ideer, og ikke var støttet av noen massebevegelse, så kom Primo begeistret tilbake. Han forsøkte å gi sitt regime et politisk fundament gjennom et eget parti, Unión Patriótica (UP), som ble stiftet i 1923. Dette var eneste lovlige parti, og erstattet alle andre partier. Personer som hadde direkte nytte av et medlemskap meldte seg inn, også andre, men UP fikk aldri noen stor oppslutning.
Verden var på det tidlige 1920-tallet preget av gode økonomiske tider, noe regimet fikk fordel av. Svingdør-praksisen mellom stat og næringsliv utviklet seg videre, der ministere med næringslivsinteresser og mange forbindelser både tok imot statlige oppdrag og subsidier. Det ble satt i gang bygging av infrastruktur som veger og jernbaner, det ble bygget anlegg for vannkraft og elforsyning. Staten innførte flere statlige monopoler, og statens inntekter, men også dens gjeld vokste. Sysselsettingen og lønningene økte, og sosiale ytelser ble forbedret.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.