Foreldre: Disponent Sverre Høegh-Krohn (1910–86) og Nancy Solveig Roald (1914–90).
Gift 11.4.1969 i New York med lærer Miftah Goldstein (9.10.1942–), datter av Miriel Bykowski (1921–).
Raphael Høegh-Krohn var en norsk matematiker som er særlig kjent for er sin vitenskapelige innsats i grenseområdet mellom matematikk og fysikk med et tyngdepunkt i kvantefysikkens matematiske grunnlag.
I 1977 fikk han Fridtjof Nansens pris for sine mange og allsidige bidrag til matematisk fysikk. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1980.
Høegh-Krohn studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Oslo og ble cand.mag. i 1958. Han avtjente sin verneplikt ved Forsvarets Forskningsinstitutt som assistent for Ragnar Frisch. Læreåret hos Frisch betydde mye for ham. Høegh-Krohn bistod Frisch i å utvikle matematiske modeller innen økonomien, og denne tidlige erfaring gav ham et godt grep på hva det vil si å bygge modeller for kompliserte fenomener.
Etter de første læreårene i Oslo kom et lengre utenlandsopphold. Først var han i perioden 1960–1963 amanuensis ved Århus Universitet, der han ble magister i teoretisk fysikk i 1963. Så gikk ferden til New York, hvor han studerte ved det berømte Courant-instituttet i årene 1963–1966. Courant-instituttet var en fortsettelse av miljøet i Göttingen, som før krigen var et av arnestedene for moderne fysikk. Det som særpreget Göttingen-miljøet, var kontakten mellom matematikk og naturvitenskap. Matematikken er det begrepsapparat som gir den virkelig dype innsikt i natur og samfunn. Det var denne tradisjonen som forflyttet seg til Amerika som følge av naziregimet i Tyskland.
Den tidligere påvirkningen fra Frisch ble under New York-oppholdet til en grunnfestet holdning, som senere drev Høegh-Krohns egen innsats.
Høegh-Krohns vitenskapelige innsats var betydelig. Et tyngdepunkt var hans arbeider over kvantefysikkens matematiske grunnlag. Han la stor vekt på konkrete modeller. Det var gjennom slike modeller han mente man skulle skjerpe blikket og «se» de grunnleggende sammenhenger i naturen. En viktig modell innen kvantefeltteorien har navn etter ham.
Et annet område hvor han gjorde en stor innsats, er studiet av løsbare modeller i kvantemekanikken. Dette gjelder en helt ny klasse modeller som omfatter punkt-interaksjoner, og som har interessante anvendelser innen mange områder av fysikken.
Høegh-Krohn gjorde også en viktig innsats innen stokastisk analyse. Broen til hans tidligere arbeider ligger i den euklidske versjon av kvantefeltteorien, der kvantefeltene tolkes som stokastiske felter. I fokus for dette studiet stod teorien for Dirichlet-former, der utviklingen av den uendelig-dimensjonale teori i stor grad ble utviklet av Høegh-Krohn. Han la også ned en innsats for å skape en presis matematisk teori for Feynman-integralet.
I sine siste år begynte Høegh-Krohn et omfattende arbeid med matematiske beregninger, med særlig anvendelse på simuleringer av oljereservoarer. Hans ønske var her å bygge en bro mellom teori og praktiske anvendelser. I dag er denne forskningen en del av oljeindustriens dataverktøy.
Etter oppholdet ved Courant-instituttet kom Høegh-Krohn tilbake til Universitetet i Oslo, hvor han var professor i matematikk fra 1982 til sin død. Selv om hans hovedbase var Oslo, reiste han vidt og hadde mange kontakter og medarbeidere over hele verden. 1969–70 arbeidet han i Princeton, USA; senere var trekanten Oslo, Marseille og Bielefeld-Bochum tyngdepunktet for hans virke. Listen over hans vitenskapelige arbeider er lang og omfatter mer enn 160 til dels svært lange vitenskapelige avhandlinger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.