Ramón María del Valle-Inclán, spansk forfatter, «modernista»-bevegelsens fremste prosaforfatter i Spania. Blant hans mest kjente romaner er Sonata de otoño (1902), Sonata de estío (1903), Sonata de primavera (1904) og Sonata de invierno (1905, norsk overs. i utdrag av hans sonater er Sonater: markien av Bradomins memoarer, 2001). 1908–09 utgav han en romantrilogi, La guerra carlista, som skildrer episoder fra den tredje karlist-krigen (1873–76), og 1907–22 Comedias bárbaras, tre lesedramaer om det galisiske føydalsamfunnets undergang.

Valle-Inclán skapte et eget satirisk drama som han kalte «esperpento», med sterkt stiliserte, nærmest marionetteaktige skikkelser, der virkeligheten blir forvrengt på en måte som kan minne om Goyas raderinger. Til de beste hører Los cuernos de don Friolera (1921) og Luces de Bohemia (1920–24). Han tok opp igjen romanen 1926 med Tirano Banderas, en politisk satire om en spanskamerikansk diktator, og med den historiske romansyklusen El ruedo ibérico (1927–36), som skulle ha omfattet ni bind, hvorav bare tre utkom. Blant Valle-Incláns diktsamlinger kan nevnes La pipa de Kif (1919).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.