Ragnvald Iversen, født i Tromsø, norsk språkforsker. Professor i norsk ved Norges lærerhøgskole 1922–52. Arbeidet først med målføre (Senjen-maalet 1913, Syntaksen i Tromsø bymaal 1918) og med eldre språktrinn (Norrøn grammatikk 1923, 7. utg. rev. ved E. F. Halvorsen 1973), Bokmål og talemål i Norge 1560–1630 (bd. 1, dr.avh. 1921; bd. 2, 1932). Fra studier i «skjulespråk» (Lånord og lønnord hos folk og fant. Første samling, 1939) kom Iversen inn på studiet av sigøynerspråk i Norge, som han beskrev i det store 3-bindsverket Secret Languages in Norway (The Romani Language in Norway, 1944; The Rodi (Rotwelsch) in Norway, 1945; The Månsing in Norway, 1950). Hans siste store forskningsarbeid gjaldt finsk på østnorsk grunn (Finsk på norsk grunn. Reliktstudier bd. 1, 1958).

Iversen startet arbeidet med Det norske litterære ordboksverk i 1921 (nå en del av Avdeling for leksikografi ved Universitetet i Oslo), og utgav Ibsen-ordbok til Hundreårsutgaven av Ibsens verker (utg. separat i 1958). Han skrev lærebøker i stillære og praktisk norsk. Et variert utvalg av hans artikler er samlet i festskriftet Med munn og penn (1957).

Som formann i rettskrivningskomiteen av 1934 ledet Iversen arbeidet med den tilråding (1935) og tilleggstilråding (1936) som lå til grunn for 1938-rettskrivningen. Iversen arbeidet for speidersaken, og var norsk visespeidersjef 1920–45.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.