Ragnvald Iversen, født i Tromsø, norsk språkforsker. Professor i norsk ved Norges lærerhøgskole 1922–52. Arbeidet først med målføre (Senjen-maalet 1913, Syntaksen i Tromsø bymaal 1918) og med eldre språktrinn (Norrøn grammatikk 1923, 7. utg. rev. ved E. F. Halvorsen 1973), Bokmål og talemål i Norge 1560–1630 (bd. 1, dr.avh. 1921; bd. 2, 1932). Fra studier i «skjulespråk» (Lånord og lønnord hos folk og fant. Første samling, 1939) kom Iversen inn på studiet av sigøynerspråk i Norge, som han beskrev i det store 3-bindsverket Secret Languages in Norway (The Romani Language in Norway, 1944; The Rodi (Rotwelsch) in Norway, 1945; The Månsing in Norway, 1950). Hans siste store forskningsarbeid gjaldt finsk på østnorsk grunn (Finsk på norsk grunn. Reliktstudier bd. 1, 1958).

Iversen startet arbeidet med Det norske litterære ordboksverk i 1921 (nå en del av Avdeling for leksikografi ved Universitetet i Oslo), og utgav Ibsen-ordbok til Hundreårsutgaven av Ibsens verker (utg. separat i 1958). Han skrev lærebøker i stillære og praktisk norsk. Et variert utvalg av hans artikler er samlet i festskriftet Med munn og penn (1957).

Som formann i rettskrivningskomiteen av 1934 ledet Iversen arbeidet med den tilråding (1935) og tilleggstilråding (1936) som lå til grunn for 1938-rettskrivningen. Iversen arbeidet for speidersaken, og var norsk visespeidersjef 1920–45.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.