Nuclear Suppliers Group (NSG) har sin bakgrunn i Ikkespredningsavtalen av 1968, som trådte i kraft i 1970. Bestemmelsene for sikkerhetskontroller i avtalen når det gjaldt leveranser av spesielt spaltbart materiale ble drøftet i 1971–1974 mellom 15 land i Zangger-komiteen, ledet av professor Claude Zangger fra Sveits.
NSG hadde opprinnelig sju deltakerland: Canada, Frankrike, Japan, Sovjetunionen, Storbritannia, USA og Vest-Tyskland.
Etter at India i 1974 foretok sin første underjordiske atomprøvesprengning, vokste det fram et ønske om å få utarbeidet retningslinjer for en mer omfattende eksportkontroll enn det som følger av Ikkespredningsavtalen. Spesielt etter Golfkrigen i 1990–1991 ble samarbeidet mellom NSG-landene styrket.
I 1992 vedtok NSG retningslinjer for eksport av utstyr, materiale og teknologi knyttet til kjernefysikk, som kunne brukes til både sivile og militære formål. Denne utvidelsen av eksportkontrollregimet ble vedtatt etter at det klart at Iraks daværende atomvåpenprogram i vesentlig grad var utviklet på basis av flerbruksteknologi anskaffet fra vestlige selskaper.
Deltakerlandene i NSG har vedtatt en praksis om at visse betingelser må oppfylles før leveranser kan skje. Disse betingelsene er i hovedsak knyttet til krav om at det foreligger en heldekkende sikkerhetskontrollavtale med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og at mottakerlandet er part i Ikkespredningsavtalen.
Norge hadde formannskapet i NSG i perioden 2005–2006.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.