De greske myntenhetene (nominaler) kompliseres ved at  det antikke Hellas ikke var et land eller en stat, men en lang rekke meget selvstendige og innbyrdes konkurrerende bystater, som ikke så noen fordel i et felles myntsystem, tvert i mot.

Den første myntenheten vi kjenner i vår del av verden  var den lydiske ”statér”. Under kong Krøsus ble det laget statérer i gull og sølv, hvor en statér i gull var verd 13 statérer i sølv.  Men mens lydernes gull- og sølvmynter alltid het Statér, som multippel: Distaterér (to - også kjent som dobbel Siglos) eller fraksjon: Hemistatér (1/2) , kvartstatér (1/4) – fikk de mindre sølvmyntene navnet Siglos.

Den første bystat som slo mynt i Europa, var Aigina som laget sin kjente ”skilpaddemynt” og lot den få navnet statér.  Fra Aigina til Athen er det en kort båttur, og hos atenerne skifter mynten navn: Vi får drakmen.

Drakme betyr ”knippe”.  Den greske soldat eide sine våpen, og han skulle ha med seg seks små kastespyd, oboler, i felten. Disse var samlet i et knippe, drakmen. Om det var prisen på et slikt spydknippe som ga sølvverdien på en drakme, vites ikke, men utenkelig er det vel heller ikke.

Atenernes mynt ga grunnlaget for det attiske myntsystem, med en rekke nominaler, med tetradrakmen ( 4 drakmer) som basis. Det attiske system var i  utgangspunktet basert på vekt i godt sølv. Kobber/bronsemyntene (som kom sent) hadde den verdi styresmaktene bestemte, men var innbyrdes bestemt av chalkonens vekt.

Sølv

Pentakaidekadrakme

4 1/6 B

Dobbel Oktodrakme

4 B

Dodekadrakme

3 B

Dekadrakme

2 ½ B

Oktodrakme

2B

Tetradrakme  (fire drakmer)

Basisvekt 17.2 g (B)

Didrakme

½ B

Tridrakme

1/3 B

Drakme

¼ B

Tetrobol

1/6 B

Hemidrakme/Triobol

1/8 B

Diobol

1/12 B

Trihemiobol

1/16

Obol (Tetratartemorion)

1/24

Tritartemorion

1/32

Tartemorion

1/96

Hemitartemorion

1/192

Kobber/Bronse

Tetrachalkon

4 C

Dichalkon

2 C

Chalcon

Basis C

Hemichalcon

½ C

Tabell: Oliver D. Hoover “Handbook of Greek Coins Series”, Classical Numismatic Group, Lancaster PA, USA.

Her må man merke seg at ingen av bystatene, heller ikke Athen, benyttet alle nominaler samtidig.

Dernest må man merke seg at vekten på basismynten, tetradrakmen, kunne variere mellom forskjellige stater/forbund av stater.  Dernest var det flere stater i Egéerhavet og Lilleasia som lenge hold på Aiginas skilpaddestatér som basismynt, denne veide 12,1 g, men hadde nominalen Didrakme, hvilket ville ha gitt en tetradrakme på 24.2 g. I det indre Egéerhavet holdt man lenge på elektrum som myntmetall, her var basisnominalen statér, med fraksjoner av denne: hemistatér (1/2), trite (1/3) og den vanligste: hekte (1/6 statér) og fraksjoner av denne, men her kunne basisvekten på statéren variere fra bystat til bystat, selv om de var nære naboer.

Lengst øst i Middelhavet hadde man shekelen (14 g), men man i vest i de greske kolonier i Sicilia utviklet et myntsystem basert på 1 litra i gull (0.057 g), hvor mynter fra 15 litrai og oppover til 100 ble slått i gull, mens fra 16 litrai og nedover til Hemilitron ble mynten slått i sølv. Under dette kom kobbermyntene, hvor man også hadde 1 litra i kobber, ned til 1/12  litra.  I Italia/Sicilia finner vi også myntenheten Nomos, normalt lik en didrakme/statér.  Tidlig siciliansk mynt er gjerne basert på drakmesystemet fra Athen, men ikke nødvendigvis attisk vektstandard i alle byer.

Da Filip II og Aleksander III (den store) samler de fleste greske bystater i Hellas og Lilleasia, ble attisk vektstandard og nominaler den vanligste, men ikke enerådende.

Særlig i de østligste deler av de hellenistiske riker, hos seleukidene og ptoleméerne gikk utmynting dels egne veier, stort sett pga lokale forhold.  Flere myntsystemer kunne leve side om side. Soldatene ville ha sitt sold i drakmer, mens lokale kjøpmenn handlet i shekler.

Oliver D. Hoover “Handbook of Greek Coins Series”, Classical Numismatic Group, Lancaster PA, USA.

Olav E. Klingenberg (faglig konsulent)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.