obol

Gresk obol fra 510 – 490 fvt. med (til venstre) Athene kledd i hjelm og (til høyre) ugle innrammet i en preget firkant.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Obol var en gresk sølv- eller kobbermynt i antikken. Verdien tilsvarer ⅙ drakme. Obol ble også brukt som vektenhet i antikken.

Faktaboks

Uttale
obˈol

Obol som myntenhet

Myntenheten obol inngikk i et system av fraksjoner av drakmen og ble preget i flere former:

  • tetrobol (fire oboler)
  • triobol/hemidrakme (tre oboler eller ½ drakme)
  • diobol (to oboler)
  • obol
  • trihemitartemorion (¾ obol)
  • hemiobol (½ obol)
  • trihemitartemorion (⅜ obol)
  • tetartemorion (¼ obol)
  • hemitartemorion (⅛ obol)

Betegnelsen «Kharons obol» refererer seg til skikken å putte en mynt i munnen på den døde, som betaling til dødsrikets ferjemann, Kharon.

Obol som vektenhet

I den greske og romerske antikken var obol (også kalt obulus) en vektenhet.

  • Gresk obol: 1 obol = ⅙ drakme (cirka 0,72 gram)
  • Romersk obol: 1 obol = ¹⁄₄₈ romersk unse (cirka 0,57 gram)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg