Nils Arne Eggen

• A-landskamper: 29 (1963–1969). Mål: 0
• Kamper på aldersbestemte landslag: 1. Mål: 0
• Klubber som spiller: Rosenborg (1960–1963 og 1966–1969) og Vålerenga (1964–1966). Ungdomsklubb: Orkdal
• Klubber og landslag som trener: Rosenborg (1971–1972, 1976–1983, 1988–1997, 1999–2002, 2010), Norge U-21 (1973–1974), A-landslaget (assistenttrener, 1974), A-landslaget trener (likestilt med Kjell Schou Andreassen, 1975–1977), Orkdal (1983–1985), OL-landslaget (1986–1987), Moss (1986–1987) og Orkla (2010–)

Nils Arne Eggen begynte som back på Rosenborg, men utviklet seg etter hvert til å bli midstopper. Som spiller var han en viljesterk fighter, taktisk klok og med godt blikk for spillet. Karrieren i Rosenborg startet i 1960 med et svært overraskende cupmesterskap etter to finalekamper mot den gamle storheten Odd.

Eggen vokste opp på Fannrem i Orkland kommune, og debuterte på førstelaget til Orkdal IF bare 15 år gammel. I 1959 var han kaptein på klubbens lag som vant kretsmesterskapet. Samme år flyttet han til Trondheim og ble medlem av Rosenborg. I 1960 var han med på laget som vant cupmesterskapet, som, etter 3–3 i første finalekamp, slo Odd 3–2 i omkampen.

I 1963 flyttet han til Oslo for å studere, og her ble han medlem av Vålerenga. Klubben nådde semifinalen i cupen i 1964, men ble slått ut av hans tidligere klubb, Rosenborg. I 1965 gikk det imidlertid bedre, og klubben vant seriemesterskapet for første gang i historien. Eggen spilte på Vålerenga ut vårsesongen 1966, blant annet med Drillo som lagkamerat.

Sommeren 1966 flyttet Eggen tilbake til Trondheim, fikk jobb som lektor på Ringve gymnas og var med på Rosenborg-laget som rykket opp til Norges øverste divisjon etter høstsesongen. I 1967, med Odd Iversen på laget, gikk Rosenborg helt til topps i serien. Med dette ble Eggen den første spilleren i Norge som vant serien med to forskjellige klubber. I tillegg ble han kåret til Årets spiller av VG. I cupfinalen mot Lyn samme år gikk det derimot galt, der Eggen forårsaket to straffespark i 1–4-tapet på Ullevaal.

I 1968 ble Rosenborg nummer to i serien, og Eggen ble kåret til Årets midtstopper av VG. I 1969 ble han seriemester igjen, hans andre med Rosenborg, hans tredje totalt.

Etter sesongen 1969 la han, bare 28 år gammel, opp som spiller og staket ut en ny kurs som trener.

Nils Arne Eggen er Norges mest suksessrike klubbtrener gjennom tidene med til sammen 15 seriemesterskap (Moss 1/Rosenborg 14) og seks cupmesterskap. I perioden 1995–2002 førte han Rosenborg (med unntak av 1998, da Trond Sollied ledet laget), til seriemesterskap og deltagelse i Mesterligaen hvert eneste år.

Som spiller ble Eggen cupmester (norgesmester) med Rosenborg i 1960, seriemester med Vålerenga i 1965, og seriemester med Rosenborg i 1967 og 1969. Som trener ledet han Rosenborg til 14 seriemesterskap (i 1971, 1988, 1990, 1992–97, 1999–2002 og 2010) samt ett seriemesterskap med Moss i 1987, og Rosenborg til seks cupmesterskap (i 1971, 1988, 1990, 1992, 1995, 1999). Som første norske klubb ledet han Rosenborg til Mesterligaen i 1995, noe som var starten på Rosenborgs 11 deltakelser til og med sesongen 2007–2008. Lengst kom laget i 1996–1997-sesongen, da den nådde kvartfinalen etter å ha slått Milan 2–1 borte i den siste gruppespillkampen. I kvartfinalen ble det imidlertid tap sammenlagt 1–3 etter 1–1 hjemme og 0–2-tap borte mot Juventus.

I 2019 ble Nils Arne Eggen beæret med en egen statue på Lerkendal stadion utført av kunstneren Errol Fyrileiv. Etter Eggens eget ønske peker statuen bort fra Lerkendal og mot Europa, som symbol på Rosenborgs mange deltakelser i Mesterligaen under hans ledelse.

Nils Arne Eggen er blitt tildelt mange personlige ærespriser. Han ble kåret til Årets spiller av VG i 1967 og Årets forsvarsspiller i 1967 og 1968. Videre er han tildelt Kniksenprisen som Årets trener fem ganger og flest av alle, i 1990, 1994–1996 og 1999. I 1997 ble han kåret til Årets Kniksen (bare Eggen og Drillo har mottatt den som trenere). Videre mottok han Kniksens hederspris i 1997 på vegne av Rosenborg Ballklub og samme pris alene i 2002. I 1997 ble han hedret med Sportsjournalistenes statuett som som Årets idrettsnavn samt kåret til Årets navn (generelt) i VG. I 1994 ble han tildelt Olavstatuetten, Adresseavisens idrettspris. I ungdommen drev han også med skihopping.

• Lek og lær fotball, (sammen med Tor Røste Fossen), Trondheim 1974
• Evaluering av forsøksplanen i kroppsøving for gymnaset, hovedoppgave NIH, 1977
• Kroppsøving i videregående skole, (sammen med Arne Sivertsen, illustrert av Sturla Kaasa), 1979
• Godfoten. Samhandling – veien til suksess, 1999 (sammen med Sverre M. Nyrønning)
• Ola By Rise og Nils Arne Eggen: Dikt i garderoben, 2001
• Nils Arne Eggen, Knut Torbjørn Eggen og Jens O. Simensen: Godfotarven, 2005

• Nils Arne Eggen i Norsk biografisk leksikon
• fotball
• norsk fotball

• Nils Arne Eggens statistikk på fotballforbundets nettsider