Faktaboks

Odd Iversen

Odd Helge Iversen, «Ivers»

Født
6. november 1945, Trondheim
Død
29. desember 2014, Trondheim
Virke
Fotballspiller, senterløper (spiss)
Familie

Foreldre: Tor Iversen og syerske Hjørdis.

Gift 1) 1968 med Anne Grethe, ekteskapet oppløst 1974; 2) med Bente, ekteskapet oppløst 1985.

Odd Iversen

Odd Iversen er høyt oppe og header under en landskamp mot Danmark i 1977.

Av /NTB Scanpix ※.

Odd Iversen var en norsk fotballspiller, som regnes blant landets beste gjennom tidene. «Ivers» spilte spiss og scoret mange viktige mål for landslaget og ble toppscorer i den øverste norske divisjonen fire ganger: i 1967–1969 for Rosenborg og i 1979 for Vålerenga.

Odd Iversen er far til fotballspilleren Steffen Iversen.

Spillestil

Odd Iversen

Odd Iversen i en meningsutveksling med Sveriges legendariske keeper Ronny Petterson på Ullevi i Göteborg. Fotografiet ble kåret til Årets bilde i 1969. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Odd Iversen
Av /NTB Scanpix ※.

Odd Iversen var en typisk måljeger med en fandenivoldsk innstilling. Han skjøt godt med begge ben og brukte hodet fra nær sagt alle vinkler. Han var driblesterk og hadde en avslutningsteknikk som vi verken før eller siden har sett maken til i norsk fotball. Sammen med teknikeren Harald Sunde utgjorde han et effektivt angrepsvåpen både på klubb- og landslag.

Det var så som så med hans defensive kvaliteter, og på banen kunne han være så engasjert og tøff i jakten på mål at det av og til gikk over styr, også verbalt. Dommerne fikk sine pass påskrevet, med gule og røde kort som resultat. Temperamentet og språkbruken ga ham til sammen 15 måneders karantene.

Klubber

  • Rosenborg (1965–1969, 1973–1975 og 1980–1982)
  • Racing Mechelen (1970–1973)
  • Vålerenga (1976–1979)
  • Ungdomsklubb: Trond

Karriere

Fotball ble Odd Iversens liv – like fra guttedagene hjemme i Rosenborggata i Trondheim. Grunnleggende ferdigheter som tilslag på ballen og evnen til å skyte like hardt og treffsikkert med begge ben lærte han tidlig av faren, som var hans første idrettsidol. Ingen kunne tro at det var som fryktet spiss unggutten skulle bli berømt, liten og spinkel som han var den gang. På bydelslaget Trond startet han dessuten fotballkarrieren bakerst – som keeper. Ti år gammel klarte han kravene til NFFs ferdighetsmerke Gullballen.

Rosenborg

I 1964 ble Iversen Rosenborg-spiller, og han utviklet seg nå raskt, også fysisk. Våren 1966 fikk han prøve seg som spiss i en treningskamp mot Molde og scoret. I den første seriekampen, mot Nidelv, takket han for tilliten med to av kampens scoringer, og det ga seier. Med nok en scoring i den neste kampen mot Viking var plassen som spiss erobret for godt. Det førte ham også rett inn på ungdomslandslaget til møtet med et stjernespekket portugisisk B-landslag i Setubal. En sensasjonell 4–2-seier og hat trick av Ivers ga heltestatus. Dermed var heller ikke veien til A-landslaget lang, med debut mot Finland samme høst og første landslagsmål mot Portugal i den påfølgende landskampen. Ivers spilte i alt 45 landskamper og scoret til sammen 19 mål (han er med det nummer 10 på norgesstatistikken), blant annet seiersmålet mot Frankrike i Strasbourg under VM-kvalifiseringen i 1968. Kapteinsbindet fikk han også æren av å bære.

Han ble toppscorer både i serien og på landslaget tre år på rad (1967–69) for Rosenborg og i serien i 1979 for Vålerenga. Med 158 mål hadde han frem til 2003 sammenlagtrekorden i antall mål i eliteserien, men er senere slått av Petter Belsvik, Harald Martin Brattbakk og Sigurd Rushfeldt. To ganger (i 1967 og 1969) ble han seriemester med Rosenborg. Hans samspill med makkeren Harald Sunde var en vesentlig årsak til Rosenborgs suksess – begrepet «radarpar» ble antakelig første gang brukt om nettopp denne duoen.

Utenlandsproff

Odd Iversen
Odd Iversen viser frem skuddfoten før en landskamp mot Sverige i 1979.
Odd Iversen
Av /NTB.

Profftilbudene lot ikke vente på seg. Overraskende takket Iversen nei til storklubber som Ajax, Rangers og PSV Eindhoven; han valgte i stedet å tilbringe årene 1970–1973 i Racing Mechelen i belgisk 2. divisjon. Sportslig ble dette en kraftig nedtur med store skadeproblemer. Etter hjemkomsten spilte han først to år i Rosenborg, deretter fire år (1976–1979) for Vålerenga, før karrieren i 1982 ble avsluttet der den begynte, i Rosenborg.

Meritter

Lerkendal stadion

Rosenborg-tilhengere hedret Odd Iversen i RBKs første hjemmekamp etter klubblegendens død i 2015.

Lerkendal stadion
Av /NTB.

Odd Iversen ble seriemester med Rosenborg i 1967 og 1969. Han ble toppscorer i eliteserien fire ganger og har fremdeles sesongrekorden i en enkelt sesong med 30 mål (på 18 kamper). Han er dessuten den som har scoret flest mål i én enkelt kamp, seks mål for Rosenborg mot Vålerenga i 1968.

Landslaget

  • A-landskamper: 45
  • Mål: 19

Utmerkelser

Av VG ble han i 1968 kåret til Årets spiller og i 1968 og 1969 til Årets spiss av samme avis. I 1981 ble han tildelt Olavstatuetten, trøndersk idretts høyeste utmerkelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Norvall Skreien: Norsk biografisk leksikon 2
  • O. Iversen og O. Vanebo: Fotball er mitt liv, 1975
  • S. M. Nyrønning: Høyt press. Historien om Odd Iversen, 1998
  • biografi i I. Bertelsen m.fl.: Oppslagsbok om norsk fotball, Oslo 2000

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg