Kjell Schou Andreassen

• Klubber som spiller: Viking (1958–59 og 1964–70), Stavanger IF (1960–61) og Brann (1962–63)
• Klubber og landslag som trener: Viking (1971–72, 1982 samt konsulent i 1987), U-landslaget (1973–74), A-landslaget (1974–77), Bryne (1977–79), Lillestrøm (1980–81) og OL-landslaget (1986–87).

Schou Andreassen var en lojal, markeringssterk og fotballklok stopper, en stødig spiller, som spilte på det sikre og ikke var blant de mest spektakulære på banen. Det nærmeste han kom en tittel, var som Brann-spiller under studiene i 1962–1963, da Brann vant to seriemesterskap på rad. Han var i troppen begge år, men fikk ikke nok kamper til å bli registrert som seriemester.

Sammen med Nils Arne Eggen og Egil Olsen, utgjorde Schou Andreassen en trio som gikk fra å være spillere på høyt nivå til å intellektualisere fotballsporten, studere den vitenskapelig og akademisere den rundt 1970. Schou Andreassen, som var utdannet pedagog, tok fotballforbundets høyeste trenerutdannelse i 1968. Da han overtok som trener i Viking i 1971, året etter at han la opp som spiller, satte han umiddelbart inn tiltak for profesjonalisere treningen etter mønster fra Rosenborg og hans forbilde, George Curtis. Han innførte daglige treninger med terping på detaljer, øvelse på reelle kampsituasjoner og innøvelse av bevegelsesmønstre. Allerede året etter at han overtok Viking, resulterte dette i seriegull for Stavanger-klubben.

Sammen med Nils Arne Eggen ble han deretter hentet til U-landslaget, og de ledet dette sammen inntil de fikk ansvaret for A-landslaget fra 1974 til 1977, med relativt dårlige resultater. Etter dette var han trener for Bryne, Lillestrøm og Viking, noe som innbrakte et cupmesterskap med Lillestrøm og et nytt seriemesterskap med Viking. I 1986–1987, også denne gangen sammen med Nils Arne Eggen, ledet han OL-landslaget.

Etter trenerkarrieren startet han sitt eget selskap som drev med organisasjons-, personal- og ledelsesutvikling, der han blant annet ble engasjert av Olympiatoppen.

Som trener vant Schou Andreassen to seriemesterskap med Viking, i 1972 og 1982, samt et cupmesterskap med Lillestrøm i 1981.

• norsk fotball
• fotball

• Bertelsen, Berglund, Odden: Oppslagsbok om norsk fotball, Wagner og Flust forlag, 2000
• T. A. Schanke: Norsk idrettsleksikon