episykel

Episykel. Tegningen viser hvordan man forestilte seg en planets bevegelse gjennom posisjonene 1–7 i like tidsintervaller. Denne geosentriske modell skulle forklare planetens varierende hastighet og retrograde bevegelse. Deferenten var episykelsenterets bane rundt Jorden.

Episykel av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Episykel er et hjelpemiddel for å beskrive sammensatte periodiske bevegelser. Episykler ble benyttet av Ptolemaios og senere i antikken og middelalderen frem til Johannes Keplers tid for å forklare variasjonene i Månens og planetenes bevegelse. Episykler ble oppfunnet av Apollonius ca. 200 fvt.

Faktaboks

Uttale
episˈykel
Etymologi

av gresk epi-, 'på', og kýklos, 'ring'

I følge Ptolemaios' verdenssystem bevegde planeten seg langs en omløpsbane kalt deferenten rundt Jorden (se illustrasjon). Samtidig bevegde de seg med jevn fart i små sirkler, kalt episykler, langs deferenten. Ved å variere diameter og omløpstid kunne man forklare planetenes sløyfeformede baner sett fra Jorden.

For å gjøre rede for noen av uregelmessighetene i bevegelsene, fant Ptolemaios det nødvendig å anta at både episykel og deferent var eksentriske sirkler. Senere, da kjennskapet til planetenes bevegelse ble mer nøyaktig, føyde araberne episykel på episykel inntil systemet ble svært komplisert.

I dag er ikke episyklene lenger nødvendige for å beskrive himmellegemenes baner ettersom vi vet at planetene og andre himmellegemer beveger seg rundt Solen, ikke rundt Jorden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg