(av epi- og gr. 'ring'), geometrisk hjelpemiddel, oppfunnet av Apollonius ca. 200 f.Kr., for å fremstille sammensatte periodiske bevegelser. Benyttet av Ptolemaios og senere i antikken og middelalderen frem til Keplers tid for å fremstille geometrisk variasjonene i Månens og planetenes bevegelse.

Etter Ptolemaios' planetteori (verdenssystem) beveger planeten seg med jevn fart langs en sirkel, episykelen, som har sentrum som beveger seg om Jorden med jevn fart langs en annen sirkel, deferenten. Ved å variere diameter og omløpstid kunne man fremstille planetenes sløyfeformede baner.

For å gjøre rede for noen av uregelmessighetene i bevegelsen fant Ptolemaios det nødvendig å anta at både episykel og deferent var eksentriske sirkler. Senere, da kjennskapet til planetenes bevegelse ble mer nøyaktig, føyde araberne episykel på episykel inntil systemet ble meget komplisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.