Nepals samtidshistorie

1. februar 2005 satte kong Gyanendra grunnloven til side, avsatte regjeringen og tok selv egenmektig over styret. Maoistene sa seg villig til å nedlegge våpnene på visse vilkår, blant annet at det skulle sammenkalles en grunnlovsforsamling for å avgjøre spørsmålet om monarki eller republikk. Maoistene hadde i september kunngjort tre måneders våpenhvile, men i januar 2006 blusset krigen opp igjen for fullt. Landet var preget av generalstreiker, portforbud og demonstrasjoner. 14. april 2006 talte kongen på fjernsyn i forbindelse med det nepalske nyttår. Da kongen ikke ga signaler om politiske forandringer, strømmet folk i tusentall ut i gatene og demonstrerte inntil kong Gyanendra ti dager senere – 24. april – sa fra seg makten og gjeninnsatte parlamentet.

Girija Prasad Koirala, leder av Nepals Kongressparti, ble utnevnt som ny statsminister i november 2006. Maoistenes leder Prachanda og statsminister Girija Koirala undertegnet en fredsavtale. Dermed var den ti år lange «folkekrigen» avsluttet. Konflikten hadde tatt livet av rundt 13 000 mennesker, de fleste sivile.

Overgangsgrunnloven som trådte i kraft 15. januar 2007, erklærte Nepal som føderal demokratisk republikk. Formell innføring av republikken fant sted 28. mai 2008, da den grunnlovgivende forsamlingen møttes for første gang. Kongen ble fratatt all makt i overgangsgrunnloven, og statsministeren ble fungerende statsoverhode.

Mellom 2008 og 2011 var det fire forskjellige koalisjonsregjeringer. To koalisjonsregjeringer ble ledet av Nepals Forente Kommunistiske Parti (maoistene), og to avNepals Kommunistiske Parti UML (forente marxist-leninister).

Parlamentet ble i 2010 gitt en frist på to år til å skrive en ny grunnlov. Høyesterett hadde satt frist til mai 2012, men grunnloven ble ikke vedtatt før i september 2015. Grunnloven gjør i praksis Nepal til en føderal demokratisk republikk, med syv føderale provinser. Grunnloven erklærer Nepal som sekulær stat, og ble den første i Asia som beskytter homofiles rettigheter.

I oktober 2015 valgte parlamentet Khadga Prasad Sharma Oli som statsminister. Han var den første statsministeren som ble valgt under den nye grunnloven. Året etter måtte han gå av etter et mistillitsforslag. Lederen for maoist-partiet, Pushpa Kamal Dahal (Prachanda), overtok som statsminister. Bidhya Devi Bhandari ble i 2015 valgt som Nepals første kvinnelige president. Hun er en forkjemper for kvinners rettigheter i nepalsk politikk.

I 2017 ble det avholdt valg til Nepals nasjonalforsamling og til provinsenes forsamlinger. Grunnloven fra 2015 erklærte Nepal en føderal stat med tre regjeringsnivåer: føderalt, provinsielt og lokalt. Intensjonen er å desentralisere makt fra Kathmandu til de nyopprettede syv provinsene og kommunale enheter, og valget i 2017 skulle sikre demokratisk representasjon både på lokalt og nasjonalt nivå. En tredjedel av setene er reservert for kvinner, på alle tre nivåer av regjeringen. Det er også laget et system som skal sikre representasjon av kasteløse, urfolk og minoritetsgrupper i de styrende strukturer.

De to kommunistiske partiene, CPN-UML og CPN, stilte til valgene under et felles banner og vant en klar seier både i kongressvalget og i de fleste provinsene. Valgkampen gikk stort sett fredelig for seg.

I februar 2018 ble Khadga Prasad Sharma Oli, leder for Nepals kommunistiske parti, ny statsminister. Han var tidligere statsminister i 2015–2016. Oli leder den første regjeringen, valgt under en ny nasjonal konstitusjon, som skal sørge for Nepals transformasjon fra hinduistisk monarki til en føderal republikk. Oli lovet i valgkampen å fremme fred, stabilitet og utvikling i et av verdens fattigste land. Hans regjering regnes for å være nærmere Kina enn India, og ønsker kinesiske investeringer i en jernbaneforbindelse i Himalaya og investeringer i Nepals vannkraftverk.

Nepal ble rammet av et kraftig jordskjelv 25. april 2015, klokken 11.55 lokal tid. Skjelvet ble målt til 7,9 på Richters skala. Episenteret var i Lamjung i Gorkha-distriktet, 80 kilometer fra Kathmandu. Flere tusen mennesker omkom og enda flere ble skadd som følge av jordskjelvet. 30 distrikter ble rammet, og skadeomfanget på bygninger og infrastruktur var enormt. Nepal erklærte nasjonal katastrofetilstand etter jordskjelvet.

Det tok lang tid å få oversikt over omfanget av naturkatastrofen, og flere døde og ødeleggelser kom etter at et nytt skjelv med styrke 7,3 rammet området 12. mai 2015. Nepal er svært utsatt for jordskjelv. Landet har mange dårlige og enkle bygninger, og dette forsterker skadene ved jordskjelv.

• Nepals historie
• Nepals politiske system
• Nepals utenrikspolitikk