Det militante maoistiske kommunistpartiet Nepals kommunistiske parti (maoistisk) (NPC-M) og dets kamporganisasjon, Nepals Forente Folkefront (UPF), ble en alvorlig utfordring for styresmaktene. 13. februar 1996 sendte maoistene ut en parole om «folkets frigjøringskrig». Målet for «folkekrigen» skulle være gjennomgripende sosiale og politiske endringer. Med Kinas revolusjonsleder Mao Zedong som ledestjerne ville opprørerne styrte monarkiet og gjøre hindu-kongedømmet til en kommunistisk folkerepublikk etter mønster fra det kultur-revolusjonære Kina i 1960-årene.
Maoistene førte en intensiv væpnet kamp. Geriljaen spredte seg etter hvert fra det opprinnelige kjerneområdet i vest til de fleste provinsene. Regjeringen forsøkte å få bukt med maoistrevolten med gunstige lån til småbrukere og annen økonomisk stimulans. Et annet virkemiddel var strengere antiterrorlover.
I juni 2001 ble nasjonen rystet av en massakre på nesten hele kongefamilien. Kronprins Dipendra gikk angivelig amok i beruset tilstand etter en krangel med foreldrene om valg av ektemake. Kong Birendra, dronning Aishwaraya og åtte andre medlemmer av kongefamilien ble drept med skuddsalver fra automatvåpen før kronprinsen skjøt seg selv. Den myrdede monarkens yngre bror, Gyanendra, ble utnevnt til ny konge.
Palassmassakren skapte en akutt tillitskrise blant folket. Maoistgeriljaen utnyttet dette til ny storoffensiv. Regjeringen svarte med enda strengere sikkerhetslover; hæren ble nå satt inn i krigen med full tyngde. Etter nye regjeringskriser overtok Sher Bahadur Deuba som statsminister høsten 2001. Feilslåtte fredsforhandlinger ble fulgt av nye maoistfremstøt. Regjeringen slo tilbake med unntakstilstand over hele landet. Bare i 2002 ble over 4000 mennesker drept.
I oktober 2002 proklamerte kong Gyanendra at han personlig hadde overtatt den utøvende makten. Deuba-regjeringen ble avsatt og parlamentets representanthus oppløst. Ledende politikere stemplet kongens inngripen som et grunnlovsstridig «rojalistkupp». Ifølge forfatningen av 1990 skulle kongen nærmest være en symbolfigur.
Ved årsskiftet 2002–2003 hadde opprørerne tilnærmet kontroll over mer enn en tredel av landområdet. Etter seks måneders våpenhvile blusset krigen opp igjen for fullt i august 2003. Konflikten ble nå ytterligere brutalisert. Humanitære organisasjoner kritiserte både maoistgeriljaen og regjeringsstyrkene for grove brudd på menneskerettighetene, blant annet vilkårlige likvidasjoner og utstrakt bruk av tortur. Konflikten drev mange på flukt.
I juli 2004 bøyde kongen av og tok Deuba til nåde igjen som regjeringssjef. 1. februar 2005 gjorde kongen på ny helomvending, satte grunnloven til side, avsatte Deuba-regjeringen og tok selv egenmektig over styret. Deuba ble av kongens korrupsjonskommisjon dømt til to års fengsel for korrupsjon. Konflikten mellom kongen og en allianse av sju ledende politiske partier ble nå ytterligere skjerpet.
Sjupartialliansen gikk inn i forhandlinger med maoistene, og partene kom november 2005 frem til en overenskomst i 12 punkter. Maoistene sa seg villig til å nedlegge våpnene på visse vilkår, blant annet at det skulle sammenkalles en grunnlovsforsamling for å avgjøre spørsmålet om monarki eller republikk. Maoistene hadde i september kunngjort tre måneders våpenhvile, men i januar 2006 blusset krigen opp igjen for fullt. Landet var preget av generalstreiker, portforbud og demonstrasjoner.
14. april 2006 talte kong Gyanendra på fjernsyn i forbindelse med det nepalske nyttår. Da kongen ikke ga signaler om politiske forandringer, strømmet folk i tusentall ut i gatene og demonstrerte inntil kong Gyanendra ti dager senere – 24. april – sa fra seg makten og gjeninnsatte parlamentet.
Girija Prasad Koirala, leder av Nepals Kongressparti, ble utnevnt som ny statsminister i november 2006. Maoistenes leder Prachanda og statsminister Koirala undertegnet en fredsavtale. Dermed var den ti år lange «folkekrigen» avsluttet. Konflikten hadde tatt livet av rundt 13 000 mennesker, de fleste sivile.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.