Code

Code betegner en lovbok. Ordet brukes ofte i Frankrike og fransktalende land om omfattende nasjonale lovverk. Særlig brukes det om les cinq codes, som var de fem franske lovbøkene som ble vedtatt i perioden fra 1804 til 1810, under Napoleon 1. Dette var lovbøker for privatrett, sivilprosess, handelsrett, straffeprosess og strafferett. Ofte anvendes uttrykket bare om den første av disse, Code civil.

For å oppnå rettsenhet ble det under konsulatet i 1800 nedsatt en kommisjon av jurister. Dennes forslag ble etter en del omarbeidelser vedtatt i 1804 som Code civil. Etter keiserdømmets opprettelse ble navnet i 1807 endret til Code Napoléon. I 1870, etter Napoleon 3s avgang, ble navnet forandret tilbake til Code civil.

Code civil bygget på romerrett, fransk sedvanerett, kongelige forordninger og kanonisk rett. I løpet av 1800- og 1900-tallet ble den supplert med en rekke andre codes. Blant disse var Code du Travail, som er den franske arbeidsrettslige lovboken fra 1910. Code civil ble i 1945 tatt opp til revisjon ved en særskilt kommisjon. Dette arbeidet ledet til noen reformer, særlig innen person- og familieretten.

Les cinq codes har hatt stor betydning for rettsutviklingen ikke bare i Frankrike, men i en rekke andre land som har sine egne codes, blant annet Belgia, Luxembourg, Spania, Italia og den kanadiske provinsen Quebec.