Glaisdale (jager)

Glaisdale ble sjøsatt 5. januar 1942 og tatt over av den norske marinen, som heiste kommando 1. juni samme år. Glaisdale fikk sin ilddåp under operasjon Bowery, senkningen av den tyske hjelpekrysseren Komet i den engelske kanal, og var natt til 14. oktober i kamp med tyske eskortefartøy. Glaisdale hadde flere trefninger med tyske marinefartøy, blant annet utenfor kysten av Bretagne natt til 10. juli 1943 hvor Glaisdale senket en tysk minesveiper. Under D-dagen 6. juni 1944 hadde Glaisdale som oppdrag å følge den første bølgen av invasjonsstyrken på Juno Beach ved Courselles-sur-mer og Saint-Aubin-sur-mer. I tillegg bombarderte Glaisdale tyske kanonstillinger og befestninger ved Saint-Aubin-sur-mer. Glaisdale gikk på en mine utenfor Normandie 23. juni 1944 og ble som følge av skadene liggende i opplag resten av krigen. Skipssjefer på Glaisdale under andre verdenskrig var fra 1. juni 1942 kaptein Thore Horve og fra 1. juni 1943 løytnant Dagfinn Eilif Kjeholt.

I 1946 ble Glaisdale kjøpt fra Storbritannia og fikk navnet KNM Narvik. Etter å ha blitt reparert ved Marinens hovedverft, ble KNM Narvik tatt i bruk igjen og reklassifisert som fregatt i 1951. KNM Narvik ble utrangert i 1960 og solgt til opphugging i 1961.

Glaisdale var en av i alt fem britiske Hunt-klasse eskortejagere som ble overtatt av den norske marinen under og etter andre verdenskrig. De andre var Eskdale, Arendal, KNM Tromsø og KNM Haugesund.

Glaisdale var utstyrt med dampturbiner som drev to propeller med en ytelse på 19 000 akselhestekrefter. Skipets utrustning bestod av fire ti-centimeter kanoner i to dobbelttårn, en firling topunds og tre 20-millimeter luftvernkanoner, to torpedorør og synkeminer.

• Standard deplasement: 1015 tonn
• Lengde: 85,30 meter
• Toppfart: 27 knop
• Mannskap: 187

• andre verdenskrig
• Norges forsvar under andre verdenskrig
• jager

• Langemyr, Leif-Tore, Abelsen, Frank, Kjeholt, Dagfinn E., & Petterøe, Anders. (1992). Jageren H.No.M.S. «Glaisdale» og dens besetning, Leif-Tore Langemyr Forlag