Nagaland, delstat i India, i fjellene mellom Assam og Myanmar, nord for Manipur, 16 579 km2 med 1 988 600 innb. (2001). Hovedstad: Kohima; største by: Dimapur.

Nagaland er et fjelland som på grensen mot Myanmar når opp i 3826 moh. (Mt. Saramati). Terrenget er overveiende bratt og vanskelig tilgjengelig. Området har et temperert og fuktig monsunklima med 1500–2000 mm nedbør i året.

Befolkningen tilhører forskjellige nagastammer (naga). Rundt 2/3 er kristne og mer enn 80 % bor i landsbyer.

Jordbruket foregår dels i terrasserte åssider og dels på plantasjer (kaffe, te). Enkelte steder drives jordbruket fortsatt etter gamle metoder (svedjebruk). Ris, hirse, sukkerrør, poteter og tobakk som de viktigste produkter. Hele 90 % av delstatens innbyggere livnærte seg i 2001 av jordbruk. Noe småindustri, med bl.a. produksjon av næringsmidler, sement, trevare- og håndverksprodukter.

Nagaland kom gradvis under britisk kolonistyre på 1800-tallet. Da India ble selvstendig 1947, arbeidet en nasjonalistbevegelse for at Nagaland skulle bli egen stat, atskilt fra India. Geriljaaktivitet oppstod, og India hevdet at bevegelsen fikk våpen fra Kina. Etter lange forhandlinger aksepterte nagaene 1963 at Naga Hills Tuensang, som området da het, ble delstat i India; det hadde da vært unionsterritorium siden 1961. En viss geriljaaktivitet har fortsatt, men ikke innebåret noen virkelig trussel mot det indiske styre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.