Melania den eldre var en romersk aristokratisk kvinne, en viktig person i kretsene til kirkefedrene, en beundret asket, og grunnlegger av kloster. Under hennes levetid var det strid om Jesu natur. Melania var en forkjemper for Nikea-konsilets syn. Konsilets flertallsvedtak hevdet at Jesus ikke var skapt, men at han var guddommelig. Hennes liv er spesielt viktig fordi det belyser utviklingen til klostervesenet og asketismen i tidlig kristendom. 

I følge Palladius fra Helinopolis var Melania opprinnelig fra Spania, men hun giftet seg inn i en familie i Italia. Hun var barnebarnet til Antonius Marcellinus, som var konsul i 341. Hun ble født omkring 340 og giftet seg ung, også etter romerske mål. Sannsynligvis var hun omkring 15 år da Valerius Maximus, prefekt i Roma, ble hennes ektemann. Hun fikk tre barn, hvorav kun sønnen Publicola levde lenge nok til å få egne barn. Melania ble enke i 362, sannsynligvis i en alder av bare 22 år. Fra da av viet hun livet sitt til religion. I 373 reiste hun østover og året etter etablerte hun et kloster i Jerusalem

Melania var svært bemidlet, antagelig blant de rikeste i imperiet i denne perioden. På veien mot Jerusalem besøkte hun Egypt, der hun donerte store mengder sølv og gull til munker i området. Hennes støtte til munker som var lojale til Nikea-konsilet var betydelig, og viktig siden området hadde mange arianere. Arianerne var motstandere av vedtaket i Nikea, og mente at Jesus var skapt og ikke guddommelig. Melania tilskrives mye av æren for at arianismen svekket seg i dette området. I tillegg til å etablere et kloster tilbrakte hun også tid i ørkenen som asket, noe som bidro til den romerske elitens senere beundring for henne. 

Etter mer enn tjue år returnerte hun til Campania og fikk en innflytelsesrik posisjon innen den nylig omvendte romerske eliten. Hun var inngiftet i slekt med Paulinus fra Nola. Han var blant Melanias mange beundrere i de rike og nyomvendte kretsene som formet kirken på 300-tallet. Hun var en sterk motstander av arianismen og en forkjemper for asketisme. Hun deltok og hadde innflytelse i teologiske debatter i perioden. 

Melania ser ut til å ha overlevd sin sønn Publicola og ble omkring 70 år før hun døde. Hennes barnebarn Melania den yngre fikk også stor betydning. 

Melania den eldres liv er blant annet dokumentert gjennom brev av Paulinus fra Nola, Hieronymus og Palladius fra Helinopolis. Hun er blant annet nevnt i et brev fra Paulinus til Augustin av Hippo, som Melania skal ha besøkt. Disse kildene viser betydningen rike kvinner kunne ha på kristendommen, geistlige og den kristne eliten på 300-tallet. 

  • Brown, Peter: Through the Eye of a Needle.Wealth, the Fall of Rome, and the Making of Christianity in the West, 350-550 AD, Princeton University Press (2012). Princeton.
  • Brown, Peter: The Rise of Western Christendom. Triumph and Diversity, A.D. 200-1000. Wiley-Blackwell (2003). Malden, Mass. 
  • Murphy, Francis X.: "Melania the elder. A biographical note." Traditio 5 (1947): 59-77. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.