Mannsbunad fra Sotra

Mannsbunad fra Sotra
/Norsk bunadleksikon.

Buksene holdes oppe av broderte bukseseler.

Mannsbunad fra Sotra
Av /Norsk bunadleksikon.

Bunaden har mørk trøye og strikket topplue til hodeplagg.

Mannsbunad fra Sotra
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Mannsbunaden fra Sotra er basert på drakttradisjonene fra andre halvdel av 1800-tallet. Det er de såkalte kortakle’ som vises i bunaden.

Klesskikken for karene på Sotra har gått igjennom flere tidsperioder i historia. Siste rest av den lokale folkedrakta var å se til litt innpå 1900-tallet. Da hadde allerede noen begynt å ta opp igjen gamle folkedrakttradisjoner som bunad, uten at en var opptatt av at bunaden skulle være en nøyaktig kopi av gamle plagg. En slik nasjonal bunad er fortsatt i bruk i dette området, mer eller mindre lik den som har vært brukt i Austevoll.

Draktdeler

Trøye

Et enkelt snitt preger trøyene i flere områder i Hordaland. De har tilnærmet primærsnitt uten søm på skuldrene, og har vært i bruk gjennom lange tidsperioder. Denne trøya har fått en ståkrage som resultat av empiremoten tidlig på 1800-tallet. Kragen er dekorert med såkalte vindroser, som er åttebladsroser der annethvert blad er grønt og annethvert blått. Trøya er dobbeltspent, men kneppes ikke. Knapphullene er sydd med grønt og blått garn. Den lages i svart vadmel.

Vest

Bunaden har dobbeltspent vest i rødt klede. Vesten har grønn ståkrage og rygg av ubleiket bomullstøy. Knappene er i sølv. Det er litt større avstand mellom det øverste og nest øverste knappeparet enn det er mellom resten.

Bukse

Det brukes knebukse med klaff foran. Buksa lages i svart vadmel. Den har ikke knelinninger, men det er felt inn et stykke grønt klede ved knesplitten der buksa kneppes. Knappene er for det meste i sølv.

Bukseseler og belte

Både seler og belte brukes til bunaden. De er brodert med ullgarn eller ullgarn og perler på stramei, i ulike mønstre. Beltene har gjerne metallspenne – noen med skutemotiv. Slike seler og belter var en del av motebildet rundt 1900, og en del steder gikk de inn i den lokale klesskikken, mens de andre steder ble brukt til moteplagg.

Skjorte

I dag brukes oftest ei skjorte i hvitt bomullslerret, som er glatt tilsydd ved halskragen og på ermene. I det registrerte materialet fins også mannsskjorter med tilsvarende rynking og dekor som kvinneskjortene har, og dette er nå tatt opp igjen.

Strømper og band

Det brukes strikkede ullstrømper med mønster på begge sider av ankelen. Mønstrene kalles krunespøt, rosemønster eller kyrkjespir. I dag er det sistnevnte mønsteret mest brukt. Strømpebanda er enten vevd med opplukket mønster eller flettet i ulike farger. Banda har frynser i endene.

Hodeplagg

Strikkelue i blåsvart eller svart garn med mønsterborder i rødt, blått, hvitt, gult og grønt hører til bunaden. Nederst er en hvit bord med broderi, og i toppen er en flerfarget dusk.

Metall

Knappene i trøye, vest og bukse er som regel i sølv. I tillegg brukes en halsknapp og mansjettknapper i sølv, mens beltespenna kan være av messing eller blikk. De nye beltespennene er i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg