Møre Dagblad

Boktrykker Johan Fredrik Selmer var født i 1812 i Fredrikstad og oppvokst i Kristiania der hans far var slottsforvalter. Han fikk i 1837 tillatelse til å opprette et trykkeri i Kristiansund med utgivelse av avis for Romsdals amt og Kristiansund mot å svare for en avgift til den «allene priviligerede Adresseavisen» i Trondheim. Denne avgiften falt ikke bort før i 1860.

Hovedinnholdet var av underholdende karakter, naive fortellinger og dikt ofte forfattet av byens egne poeter. Hvert nummer hadde skipslister og en sjelden gang kunne det være «bynytt». Selmer var gift med Marie Henriette Baars. Hun arvet Rogskouggården ved Holmagaten, og dette ble Romsdals Amtstidendes første lokaler. Etter flere flyttinger havnet redaksjonen og trykkeriet i Skolegaten (Selmergården).

Etter Selmers død i 1860 ble trykkeriet og avisdriften overtatt av enken, og Marie Henriette Baars Selmer framstår derfor som en kvinnelig pioner innen norsk avisdrift. I 1872 overlot hun driften til sin sønn Hans Selmer som var utgiver og redaktør til sin død i 1917. Typograf Edvard Huseby tok over avis og trykkeri og drev virksomheten til 1921 da brødrene Johan og Olaf Hommel kjøpte den. Fra 1919 var avisen et erklært organ for Høyre og Frisinnede Venstre.

Romsdals Amtstidende måtte gå over fra daglige utgivelser til tre utgivelser ukentlig i 1920, deretter to i 1921 før den igjen ble dagsavis i 1927. Samme år endret den navn til Møre Dagblad. Avisen mistet alle sine eiendeler under bybrannen etter bombing 29. april 1940.

Møre Dagblad fortsatte utgivelsen fra august 1940 under NS-redaktør Sverre Nelvik. Avisen var NS-vennlig og protysk og var preget av propagandaartikler om krigens gang. Møre Dagblad ble stanset av Handelsdepartementet 1. april 1943 for å frigjøre arbeidskraft med hjemmel i lov om «almindelig arbeidstjeneste».

Den var en av de få Høyre-aviser som fikk erstatning fra Justisdepartementets oppgjørsavdeling etter krigen fordi den ble stanset. Erstatningssummen på 115 000 kroner er det største kjente enkeltbeløp som ble gitt til en Høyreavis. Det siste nummeret kom ut 31. oktober 1955. Da mistet 35 mennesker arbeidet, og Høyre mistet sin eneste avis i Møre og Romsdal. Adresseavisen overtok abonnementsarkivet, og de leserne som ønsket det, fikk fortsette å abonnere på Adresseavisen.

Opplag

År Opplag
1932 4000
1950 3997
1953 5051
1954 4968

Fakta

  • Romsdals Amtstidende: første nr. 1.7.1837, siste nr. 3.6.1927.
  • Skifter navn til Møre Dagblad fra 10.6.1927. Foreløpig siste nr. 13.4.1940.
  • Utkom 1941–31.3.1943, 9.5.1945–15.5.1946 og 21.8.1947–31.10.1955

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg