Louise Farrenc var en fransk komponist, pedagog og pianist, professor ved det prestisjetunge konservatoriet i Paris i over 30 år – 1842–1873. I sin levetid var hun kjent som en fremragende pianist og betydelig komponist, men ble glemt først og fremst fordi hun ikke komponerte i tidens aller viktigste sjanger – operaen. Interessen for Farrencs musikk er for tiden voksende.
Louise Farrenc
Faktaboks
Louise Farrenc
Jeanne-Louise Farrenc, født Dumont
- Uttale
- farˈã
- Født
- 31. mai 1804, Paris
- Død
- 15. september 1875, Paris
Tegning fra 1855.
Estetikk
På 1820- og 30-tallet komponerte Farrenc utelukkende musikk for klaver. Det var mange som berømmet hennes verk på denne tiden, ikke minst Robert Schumann. Etter 1830 komponerte Farrenc mer og mer kammermusikk og orkestermusikk. Fremfor alt ble hennes kammermusikk høyt verdsatt og vurderes på høyde med verk av mannlige kollegaer på denne tiden.
Farrencs musikk ligger stilistisk innenfor tidlig klassisk-romantisk stil. Når man lytter til hennes verk, er Franz Schubert et navn som melder seg, men fremfor alt er Felix Mendelssohn med sin formelle klarhet samt livfulle scherzoer den komponist som viser de tydeligste stilistiske likhetstrekk. Farrencs musikk er idiomatisk skrevet, er velklingende og iørefallende og fortjener uten tvil å komme frem i lyset igjen. Men det var først ved slutten av det 20. århundre, da interessen for kvinnelige komponister ble vekket, at Farrencs navn ble trukket frem igjen.
Biografi
Sine første klaverstudier hadde hun med Cecile Soria, elev av Muzio Clementi. Hun fikk også mulighet til å studere med Ignaz Moscheles og Johann Nepomuk Hummel. Da hun viste tydelige anlegg for komposisjon, fikk hun også tilbud om å studere med Anton Reicha ved Paris-konservatoriet. Det er imidlertid usikkert hvorvidt hun studerte med Reicha da konservatoriet bare var åpent for mannlige studenter. I 1821 giftet hun seg med fløytisten Aristide Farrenc (1794–1865), og sammen gjorde de flere konsertreiser samt grunnla et forlag, Éditions Farrenc, som i over førti år var et ledende fransk forlag.
På 1830-tallet oppnådde Farrenc betydelig berømmelse som pianist, og resultatet ble at hun ble utnevnt til professor i klaver ved konservatoriet i Paris, et av tidens aller fremste konservatorier. I tillegg til sin karriere som pianist, både som pedagog og utøver, forfattet hun boken «Le Trésor des Pianistes», en bok om tolkning av tidlig klavermusikk og en bok som fikk betydelig innflytelse.
Verkfortegnelse
Farrencs opusliste går fra opus 1 til 51, men opus 1 og opus 3 inneholder ingen verk. Til dette kommer flere verk uten opusnummer.
Orkester
- Symfoni nr. 1 i c-moll, op. 32 (1842)
- Symfoni nr. 2 i D-dur, op. 35 (1845)
- Symfoni nr. 3 i g-moll, op. 36 (1847)
- Overture i e-moll, op. 23 (1834)
- Overture i Ess-dur, op. 24 (1834)
- Grand variations over sangen Le premier pas, for klaver og ork., op. 4
- Grand variations over et tema av grev Gallenberg, for klaver og ork., op. 25
Sanger
- Andréa la folle, Ballade
- Je me taisais, Romance
- La tourterelle, Romance
- La madone
- Le berger fidèle, Romance
- Le prisonnier de guerre, Scène dramatique
- Le suicide, scène et air (Composition identique au prisonnier de guerre)
- Toi que j'appelle
Korverk
- O père qu'adore mon père (Hymne de Lamartine), (kor a cappella)
- O père qu'adore mon père (Hymne de Lamartine), (kor og klaver)
- O salutaris hostia, (sopran, alt og tenor)
Kammermusikk
- Nonett i Ess-dur, op. 38 (1849; strykekvartett og blåsekvintett)
- Sekstett i c-moll, op. 40 (1852; klaver, fløyte, obo, klarinett, fagott og horn)
- Klaverkvintett nr. 1 i a-moll, op. 30 (1839; klaver, fiolin, bratsj, cello og kontrabass)
- Klaverkvintett nr. 2 i E-dur, op. 31 (1840; klaver, fiolin, bratsj, cello og kontrabass)
- Trio i Ess-dur, op. 33 (1841–44; klaver, fiolin og cello)
- Trio i D-dur, op. 34 (1844; klaver, fiolin og cello)
- Trio i Ess-dur, op. 44 (1854–56; klaver, klarinett og cello)
- Trio i e-moll, op. 45 (1854–56; klaver, fløyte og cello)
- Concertante Variations, op. 20 (klaver og fiolin)
- Sonate for fiolin og klaver i c-moll, op. 37 (1848)
- Sonate for fiolin og klaver i A-dur, op. 39 (1850)
- Sonate for cello og klaver i B-dur, op. 46 (1857)
- Strykekvartett i B-dur
Klaver
- Variations (Aristide Farrenc), op. 2
- Grandes variations Le premier pas, op. 4
- Variations brillantes sur un thème de La Cenerentola de Rossini, op. 5
- Variations sur l'air favori O ma tendre musette!, op. 6
- Air suisse varié, op. 7
- Trois rondeaux, op. 8
- Rondeau sur un air du pirate de Bellini, op. 9
- Variations op. 10
- Rondeau sur des thèmes d'Euryanthe de Carl M. von Weber, op. 11
- Variations (Galopade favorite), op. 12
- Rondeau (Rossini), op. 13
- Les italiennes, op. 14
- Variations brillantes (Donizetti), op. 15
- Les allemandes, op. 16
- Air russe varié, op. 17
- La Sylphide, op. 18
- Souvenir des Huguenots, op. 19
- Les jours heureux, op. 21
- Fugues, op. 22
- Trente études dans tous les tons majeurs et mineurs, op. 26 (1838)
- Hymne russe varié, op. 27
- Variations sur un thème allemand, op. 28
- Variations (Bellini,) op. 29 (Piano à quatre mains, arr. pour 2 ou 3 pianos)
- Douze études brillantes, op. 41 (1853)
- Vingt études de moyenne difficulté, op. 42 (1854)
- Trois mélodies, op. 43
- Scherzo, op. 47
- Valse brillante, op. 48
- 1er nocturne, op. 49
- Vingt cinq études faciles, op. 50
- Deuxième valse brillante, op. 51
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.