Muzio Clementi, italiensk komponist, pianist og pedagog, en av det moderne klaverspills grunnleggere. Han studerte sang med den italienske sangpedagogen, dirigenten og komponisten Giuseppe Satarelli (1710–1790) og musikkteori og kontrapunkt (streng sats) med Gaetano Carpani (1692–1785). Mellom 1766 og 1773 studerte han hos en mecenat, Peter Beckford, Stepleton House i Dorset, England. I 1773 flyttet han til London, en by som fra nå av ble hans hjem, og her ble han dirigent og leder for operaen ved The King’s Theatre, Heymarket.

Årene 1773 til 1780 kan karakteriseres som Clementis modningsår. 1779 gjorde han enorm suksess som klavervirtuos med sine klaversonater op. 2. Med ett fikk han et navn både som komponist og klavervirtuos. I London grunnla han sitt eget forlag, Clementi & Co., et forlag som fra 1800 også bygde pianoer. Han skaffet seg etterhvert en betydelig formue noe som gjorde det mulig for ham å foreta konsertreiser til Paris, Berlin, Dresden, Strasbourg, St. Petersburg, München, Wien og Italia. På disse reisene introduserte han flere av sine mest betydelige elever – pianister som John Field (1782–1837), Johann Baptist Cramer (1771–1858), August Alexander Klengel (1783–1852), Ludwig Berger (1777–1839), Friedrich Kalkbrenner (1785–1849) og Ignaz Moscheles (1794­–1870).

Clementis undervisningsverk Gradus ad parnassum har øvd en betydelig innflytelse på klaverteknikken, ikke minst gjelder dette fingersetningen. Hans klaversonater fikk betydning for utviklingen av denne sjanger og sonatene regnes som en forberedelse til Ludwig van Beethovens klaversonater. Clementis komposisjoner viser stor komposisjons- og formteknisk sikkerhet. Selv om de uten tvil er elegante, så er de de som hevder at de likvel er noe tørre og livløse. Clementi og Mozart konkurrerte som pianister og komponister i Wien i 1781 og ved denne anledning karakteriserte Mozart Clementi som en blott og bar mekanisk tekniker. Clementi skal etter dette ha lagt vinn på å forfine sitt musikalske uttrykk.

Muzio Clementi er gravlagt i Westminster Abbey.

 

 

Over 50 klaversonater

Seks symfonier – op. 18 nr. 1 i B-dur, op. 18 nr. 2 i D-dur, samt fire uten opusnummer – C-dur, D-dur, G-dur og D-dur.

En konsert for klaver og orkester i C–dur.

En rekke kammermusikkverk, blant annet to nonetter for fløjte, oboe, klarinett, fagott, horn, violin, viola, cello, og kontrabas i tillegg til duoer og trioer som regel med klaver.

Flere vokalverk samt en mengde klaverstykker deriblant ”Gradus ad Parnassum”, et monumentalverk bestående av 100 etyder for klaversolo utgitt i tre deler mellom 1817 og 1826.

 Clementis samlede verk er under utgivelse hos Ut Orpheus Edizioni i Bologna i Italia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.