Liv Dommersnes

Håkon Messel/HjemmetMortensen. begrenset

Liv Dommersnes var en norsk skuespiller. Hun debuterte i 1941 som Helga i Bjørnstjerne Bjørnsons Geografi og KærlighedNationaltheatret, regissert av Bjørn Bjørnson.

Liv Strømsted Dommersnes var ansatt ved Nationaltheatret fra 1941 til 1945 og fra 1949 til 1962. Hun var sentral i Studioteatret fra 1945 til 1949, og ansatt ved Edderkoppen 1962–63 og Oslo Nye Teater 1964–65. Også ved Rogaland Teater, Radioteatret og Fjernsynsteatret tolket hun en rekke roller, og hun underviste ved Statens Teaterhøgskole.

Liv Dommersnes spilte betydelige roller i klassisk og moderne repertoar, blant annet Rakel i Bjørnsons Over Ævne I (Nationaltheatret 1949); Julie i Shakespeares Romeo og Julie (Nationaltheatret 1952), Jeanne d'Arc i Anouilhs Lerken (Nationaltheatret 1954), Varja i Tsjekhovs Kirsebærhaven (Nationaltheatret 1959), Margaret (Maggie) i Tennessee Williams Katt på hett blikktak (Nationaltheatret 1956) og Ysé i Dagen vender av Paul Claudel (Oslo Nye Teater 1965). Hennes kvinneskildringer var båret av følelse, men samtidig oppfattet med realistisk dømmekraft og intellektuell pregnans.

Hun var kjent som en innsiktsfull Ibsen-tolker, blant annet med rollene som Hilde Wangel i Byggmester Solness (Nationaltheatret 1950) og igjen i Fruen fra havet (Nationaltheatret 1952), Svanhild i Kjærlighetens komedie (Nationaltheatret 1956), Thea Elvsted i Hedda Gabler (Nationaltheatret 1960) og Nora i Et dukkehjem, en rolle hun spilte for Rogaland Teater (1950), i Radioteatret (1953), på Riksteatret (1956) og på Nationaltheatret (1957). Hun spilte Solveig i Peer Gynt på Rogaland Teater i 1951, og Mor Aase i samme stykke på Nationaltheatret i 1985.

Dommersnes må også regnes blant landets fremste lyrikktolkere, som blant annet arbeidet med Olaf Bulls, Edith Södergrans og Claes Gills poesi. Etter en lang periode der hun utelukkende viet seg til arbeidet med poesien, vendte hun i 1985 tilbake til Nationaltheatret, hvor hun sporadisk gjorde seg bemerket i mer eksperimentelle forestillinger, hovedsakelig på Amfiscenen.

Selvbiografien Alt har sin tid utkom i 2001.

Dommersnes var statsstipendiat fra 1984. Hun mottok en rekke priser, blant annet Oslo bys kunstnerpris i 1985, Premio de Elonora Duse i 1987, Aase Byes Ærespris i 1995, Herman Wildenveys poesipris i 1999, Anders Jahres kulturpris i 2000 og NRK Radioteatrets ærespris i 2001. I 2000 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.