Leo Brouwer

Verkene til Brouwer er influert av andre kubanske komponister, særlig tydelig i transkripsjoner for sologitar, samt av Béla Bartók, som i Tres Danzas Concertantes (1958), Manuel de Falla, som i Tres Apuntes, og andre. Imidlertid er Brouwers musikalske språk i størst grad påvirket av Igor Stravinskij, noe som er synlig i bruk av repetitive lukkede musikalske ideer, fragmentert skriving, og sammenstilling/sidestilling av kontrasterende elementer, umiddelbart kjennbart i et av Brouwers mest kjente verk for solo gitar: Elogio de la Danza (1964). I verk fra denne første perioden prøver Brouwer å finne en syntese mellom sør-amerikanske musikktradisjoner, eksemplifisert med hyppig bruk av det rytmiske mønsteret tresillo, inspirasjon fra sentrale komponister i vestlig kunstmusikk, og sine egne idiosynkratiske musikalske ideer.

Brouwer har alltid vært inspirert av utviklingen på den internasjonale musikkscenen. Han brukte alle kjente modernistiske idiomer på 60-tallet, eksempelvis i verk som La espiral eterna (1971), som minner om György Ligetis Continuum, med repetisjon av små musikalske gester og statiske teksturer, og Conmutations (1966) for slagverk og preparert piano, hvor han blant annet bruker aleatoriske teknikker. Brouwer var tidligere i sin karriere en virtuos gitarist, og spilte blant annet i urfremføring av Hans Werner Henzes El Cimarrón (1970). Han komponerte i tillegg musikk til over femti filmer.

På 1980-tallet begynte Brouwer å skrive verk med en sterk tonal forankring og brukte konvensjonelle musikalske former. Han karakteriserer selv stilen i verk fra denne perioden som hyper-romantisk, med verk som El decameron negro (1981), Cuban landscape with rain (1984) og Sonata (1990), hvor han kombinerer minimalistiske elementer med tonale henvisninger, og sitatteknikk i den sistnevnte.

Brouwer er fortsatt aktiv som komponist og dirigent, samt han er en ettertraktet gjest på festivaler og seminarer. Han har dirigert flere kjente orkestre verden over og var sjefdirigent ved Orquestra de Cordoba i Spania i mer en ti år. I 1987 ble Brouwer utnevnt som æresmedlem til UNESCO, en viktig anerkjennelse som han deler med internasjonale skikkelser som blant andre Yehudi Menuhin, Herbert von Karajan, Isaac Stern og Ravi Shankar.