Kaingáng, indiansk folkegruppe i Brasil, språklig tilknyttet gê-familien. Før 1882 gikk de under navnet guayána.

Opprinnelig levde kaingáng som halvnomadiske jegere og sankere i savanne- og skogområder i det sørlige Brasil. De jaktet bl.a. på aper, tapir og villsvin. Etter hvert tok flere grupper opp et beskjedent jordbruk basert på mais, bønner og gresskar. Likevel forble de marginale i forhold til fastboende nabofolk, som stadig angrep dem. De ble også forfulgt av portugisiske slavejegere, og trakk seg gradvis bort fra savannen og inn i skogene.

Kaingáng var uberørt av europeiske handelsvarer, noe som gjorde dem vanskelig tilgjengelige for misjonærer og representanter for myndighetene. På begynnelsen av 1800-tallet startet regjeringen et regulært felttog mot dem og tillot hvite kolonister å fange indianerne og bruke dem som slaver, selv om dette offisielt var forbudt. Kaingángene begynte å slå tilbake, og i mange år var det stadige kamper mellom ulike grupper og allianser, og også mellom kaingángene innbyrdes, om jord og jaktmarker.

Ved inngangen til 2000-tallet teller kaingáng ca. 10 400 mennesker, bosatt på 18 reservater i delstaten Paraná. Noen grupper er sterkt påvirket av mestizo-samfunnet, mens andre holder fast ved språket, selvbergingsøkonomien og den tradisjonelle religionen. I likhet med mange andre indianere er de truet av kraftutbygging, oppdemming og tvangsflytting.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.