kaingáng

Kaingáng er en folkegruppe i Brasil, språklig tilknyttet gê-familien. Før 1882 gikk de under navnet guayána.

Opprinnelig levde kaingáng som halvnomadiske jegere og sankere i savanne- og skogområder i det sørlige Brasil. De jaktet blant annet på aper, tapir og villsvin. Etter hvert tok flere grupper opp et beskjedent jordbruk basert på mais, bønner og gresskar. Likevel forble de marginale i forhold til fastboende nabofolk, som stadig angrep dem. De ble også forfulgt av portugisiske slavejegere, og trakk seg gradvis bort fra savannen og inn i skogene.

Kaingáng var uberørt av europeiske handelsvarer, noe som gjorde dem vanskelig tilgjengelige for misjonærer og representanter for myndighetene. På begynnelsen av 1800-tallet startet regjeringen et regulært felttog mot dem og tillot hvite kolonister å fange urfolk og bruke dem som slaver, selv om dette offisielt var forbudt. Kaingángene begynte å slå tilbake, og i mange år var det stadige kamper mellom ulike grupper og allianser, og også mellom kaingángene innbyrdes, om jord og jaktmarker.

Ved inngangen til 2000-tallet talte kaingáng cirka 10 400 mennesker, bosatt på 18 reservater i delstaten Paraná. Noen grupper er sterkt påvirket av mestizo-samfunnet, mens andre holder fast ved språket, selvbergingsøkonomien og den tradisjonelle religionen. I likhet med mange andre urfolk er de truet av kraftutbygging, oppdemming og tvangsflytting.