Kaingáng, indiansk folkegruppe i Brasil, språklig tilknyttet gê-familien. Før 1882 gikk de under navnet guayána.

Opprinnelig levde kaingáng som halvnomadiske jegere og sankere i savanne- og skogområder i det sørlige Brasil. De jaktet bl.a. på aper, tapir og villsvin. Etter hvert tok flere grupper opp et beskjedent jordbruk basert på mais, bønner og gresskar. Likevel forble de marginale i forhold til fastboende nabofolk, som stadig angrep dem. De ble også forfulgt av portugisiske slavejegere, og trakk seg gradvis bort fra savannen og inn i skogene.

Kaingáng var uberørt av europeiske handelsvarer, noe som gjorde dem vanskelig tilgjengelige for misjonærer og representanter for myndighetene. På begynnelsen av 1800-tallet startet regjeringen et regulært felttog mot dem og tillot hvite kolonister å fange indianerne og bruke dem som slaver, selv om dette offisielt var forbudt. Kaingángene begynte å slå tilbake, og i mange år var det stadige kamper mellom ulike grupper og allianser, og også mellom kaingángene innbyrdes, om jord og jaktmarker.

Ved inngangen til 2000-tallet teller kaingáng ca. 10 400 mennesker, bosatt på 18 reservater i delstaten Paraná. Noen grupper er sterkt påvirket av mestizo-samfunnet, mens andre holder fast ved språket, selvbergingsøkonomien og den tradisjonelle religionen. I likhet med mange andre indianere er de truet av kraftutbygging, oppdemming og tvangsflytting.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.