Lene Marie Fossen

Faktaboks

Lene Marie Fossen
Født
18. august 1986, Kolbu, Østre Toten
Død
22. oktober 2019, Lena, Østre Toten
Lene Marie Fossen med kamera. Bildet er tatt i forbindelse med filmen Selvportrett, om hennes liv som fotograf og anorektiker, som ble vist på norske kinoer i 2020. Fotografiet er tatt av den ene av de tre regissørene, Espen Wallin.
/Willas Contemporary, Oslo.
Lisens: Espen Wallin/Speranza Film/Norsk Filmdistribusjon
Et av Lene Marie Fossens selvportretter fra leprahospitalet på Khios i Hellas. Bildet ble brukt på plakaten til filmen om henne, Selvportrett, som kom i 2020.
/Willas Contemporary, Oslo.
Lisens: Willas Contemporary, Oslo

Artikkelstart

Lene Marie Fossen var en norsk kunstfotograf. Fossen døde i ung alder etter å ha kjempet en innbitt kamp mot den alvorlige spiseforstyrrelsen anoreksi. Hun ble spesielt kjent for sine modige og utleverende fotografier, der hun selv sto foran kameraet. Selvportrettene forteller om en brutal psykisk sykdom, men blir også et konsentrert uttrykk for dyp og allmenn menneskelig lidelse.

Dokumentarfilmen Selvportrett, som ble vist på norske kinoer i 2020, gir et innsiktsfullt blikk inn i kunstneren Lene Marie Fossens kunstneriske univers og hennes liv som anorektiker.

Liv og virke

Lene Marie Fossen tok en serie med bilder av flyktninger. Dette bildet er kalt Refugee Children XIIII, Chios 2015.
Willas Contemporary, Oslo.
Lisens: Lene Marie Fossen/Willas Contemporary, Oslo

Fossen var bare ti år gammel da hun bestemte seg for å «stanse tiden» og ikke fortsette kroppens utvikling mot voksenlivet. Hun ville forbli et barn og sluttet gradvis å spise. Gjennom puberteten resulterte dette i alvorlig anoreksi. Hun hadde imidlertid et sterkt behov for å uttrykke seg kunstnerisk, og gjennom det fotografiske mediet og dets evne til å fryse tiden fant hun sin uttrykksform. Hun har uttalt at inspirasjonen og gleden i kunsten nok forlenget livet hennes betraktelig.

Fossen fotograferte også bygninger og andre mennesker hun traff på sine mange reiser, deriblant en serie portretter av flyktninger.

Kunstnerskap

Fossen ønsket å bli sett som det mennesket hun var, individet bak diagnosen. Gjennom fotografiets direkthet (transparens og «avtrykk» av virkeligheten) ble det mulig å formidle de ærlige og ufiltrerte historiene hun bar på – om livssmerte, sykdom, sårbarhet og selvdestruksjon.

Fossen var ikke redd for å vise oss sin livssmerte og vei mot døden. Sommeren før hun døde, i 2018, gjennomførte hun et fotoprosjekt med selvportretter på et nedlagt, ruinpreget leprahospital (sykdom også kjent som spedalskhet eller Hansens sykdom) på den greske øya Khios. Hun funderte over menneskene som hadde bodd der, hvem disse leprapasientene var, og hvordan det føltes å ha blitt gjemt bort og skjermet fra samfunnet på grunn av sin sykdom.

Selvportrettene er stort sett i sort-hvitt og viser en sterkt redusert og utmagret kropp av skinn, knokler, bein og et uthult ungpikeansikt. Som betrakter kan man undre seg over hvordan hun kan ha hatt energi og viljestyrke til å posere, komponere og gjennomføre et så krevende fotografisk arbeid.

Med selvportrettene ønsket Fossen å rette søkelyset mot det hun mente er vår tids lepra, anoreksi, og dermed åpne for en offentlig samtale om sykdommen, skammen og møtene med behandlingsapparatet. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) anslås det å være om lag 50 000 kvinner i Norge med alvorlige spiseforstyrrelser i alderen 15–44 år.

Film, utstilling og bok

Filmskaperen Margreth Olin produserte og regisserte, sammen med regissørene Katja Høgset og Espen Wallin, dokumentarfilmen Selvportrett om Fossens liv som kunstner og anorektiker. Filmteamet fulgte henne i flere år, fram til rett før hun døde i oktober 2019. I filmen har Fossen selv den sentrale rollen som historiefortelleren. Hun formidler med mye selvinnsikt og grundige refleksjoner om sykdommen og hva den gjør med henne. Filmen hadde premiere i januar 2020, bare tre måneder etter at hun døde, 33 år gammel. Den fikk mye medieoppmerksomhet og ble også kritisk mottatt, men regnes som viktig i arbeidet med å forstå den komplekse sykdommen og de pårørendes fortvilete situasjon.

Også kontakten Fossen hadde med fotografen Morten Krogvold, etter hvert en nær venn og mentor, er sentral i filmen. Han sammenlikner lys- og skyggebruken i Fossens bildeverden med den vi møter hos den tidlig barokke italienske maleren Caravaggio (1571–1610). Teknikken (innen maleri og grafikk) er kalt chiaroscuro (eller clairobscur) og er et velegnet virkemiddel for å skape dybde og romillusjon i bilder. Krogvold trekker også fram den russiske filmskaperen Andrej Tarkovskij og hans religiøse og spirituelle bildeunivers som relevant referanse til Fossens fotografier. Videre i filmen berømmer Krogvold Fossen som et av de største talentene han noensinne møtte.

Bare måneder etter at Fossen gikk bort, åpnet den omreisende utstillingen The Gatekeeper i Shoot Gallery i Oslo. Utstillingen besto av fotografens selvportretter. Den var produsert av Willas Contemporary, hvor gallerist og kurator Ellen K. Willas også sitter på rettighetene til Fossens fotografier. Prosjektet The Gatekeeper omfattet i tillegg en bokutgivelse, hvor innholdet foruten bildene fokuserer på den alvorlige situasjonen rundt anoreksi i dag.

Utstillinger i utvalg

  • Kapp Melkefabrikk, Toten, 2011
  • Chios Citrus, Khios, Hellas, 2011
  • Melancholica, Nordic Light fotofestival, Kristiansund, 2017
  • The Gatekeeper, Willas Contemporary / Shoot Gallery, Oslo, 2020
  • The Gatekeeper, Stiklestad Nasjonale Senter, Verdal, 2020
  • The Gatekeeper, Helgeland Museum, Mosjøen, 2021
  • The Gatekeeper, Auckland Festival of Photography, New Zealand, 2021
  • The Gatekeeper, Museum im Lagerhaus, St. Gallen, Sveits, 2022

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg