Kvinnegruppa Ottar er en norsk, feministisk organisasjon. Den er politisk uavhengig, radikal og aktivistisk. Organisasjonen betegner sin virksomhet som «brøytebilfeminisme» fordi den skal «bane vei for kvinnekampen». Aksjoner og demonstrasjoner vektlegges som politisk virkemiddel, men Ottar deltar også i samfunnsdebatten med høringsuttalelser og innlegg i media.

Sentrale politiske saker er kampen mot pornografi, prostitusjon og vold mot kvinner, forsvar for retten til abort, likelønn, økonomisk selvstendighet for kvinner og internasjonal solidaritet.

Leder i 2016 er Ane Stø, organisasjonssekretær er Asta Beate Håland. Ottar oppgir å ha 1000 medlemmer.

Navnet Ottar er etter Elise Ottesen-Jensen fra Sandnes, som brukte dette som pseudonym. Ottesen-Jensen kjempet for seksualopplysning, prevensjon og en mer liberal abortlovgivning, og var en pionér når det gjaldt å endre holdningene til homoseksualitet.

Kvinnegruppa Ottar ble stiftet etter et brudd i Kvinnefronten i 1991. Kvinnefronten hadde vært ledende i Fellesaksjonen mot pornografi og prostitusjon, en bred allianse av kvinneorganisasjoner (stiftet 1981). Bakgrunnen for bruddet var uenighet om aksjonsformer i kampen mot prostitusjon og pornografi, samt hva som skulle regnes som pornografi.

Fra 1978 av hadde Kvinnefronten aksjonert blant annet ved å brenne pornoblader og vise pornografiske filmer som skulle skremme og opprøre publikum («porno mot porno»). Mot slutten av 1980-årene kom ledelsen i Kvinnefronten til at visning av pornofilm skadet de prostituerte og var moralsk uforsvarlig. Samtidig mente de at det etablerte synet på porno var for snevert og puritansk.

Mange medlemmer var uenige i denne nye linjen. De mente at aksjonsformene hadde vist seg effektive i kampen mot porno og prostitusjon, og så på all pornografi som skadelig. Da Kvinnefrontens landsmøte i 1991 godkjente mykpornobladet Cupido som erotisk, forlot et trettitalls delegater møtet, og rundt 50 medlemmer meldte seg ut.  

Selvstendige kvinnegrupper ble stiftet i Stavanger, Bergen og Oslo. Gruppa i Stavanger kalte seg fra starten av Ottar, og i 1993 hadde alle tre grupper tatt dette navnet. Gruppene jobbet selvstendig. En landssamling ble først holdt i 1995. Her ble felles vedtekter og program vedtatt. I 2006 ble en tradisjonell organisasjonsstruktur med landsmøte, landsstyre og leder vedtatt.

Fra 1997 har Ottar gitt ut Ottarmagasinet. Aktiv verving førte til at medlemstallet vokste fra rundt 300 medlemmer på 1990-tallet til 500 medlemmer i 2006. Siden har medlemstallet fortsatt å øke. Menn kan delta, men bare som støttemedlemmer.

Ottars politikk er fullt og helt kvinnerettet. Organisasjonen mener at det norske samfunnet er et patriarkat, det vil si et hierarkisk, mannsdominert samfunn, hvor kvinner behandles som objekter. Seksualisert vold i form av porno og prostitusjon gjør dem til forbruksvarer, og spiller en viktig rolle i undertrykkingen. Ottar mener at klassemotsetninger også er et kvinneundertrykkende element, men kjønnsulikhet er den dominerende faktoren. Her stiller Kvinnegruppa seg i tradisjonen fra Women’s Liberation Movement, Nyfeministene og andre radikale feminister fra 1960- og 70-tallets kvinnebevegelse.  

Den viktigste saken for Kvinnegruppa Ottar gjennom mange år var kampen for forbud mot kjøp av sex. Forbud ble innført med Lov om sexkjøp i 2008. Diskusjonen er imidlertid ikke over, og for Ottar er det en viktig oppgave å forsvare loven. Ellers har Kvinnegruppa Ottar ledet an i kampanjer mot pornografi og pornokultur,  bordeller, strippebarer og toppløs-servering fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til i dag.

  • Hellesund, Hilde 2013: «Intimiteter i forandring – om hvordan den nye norske kvinnebevegelsen satte intimitet på dagsorden.» I Danielsen, Hilde (red.) Da det personlige ble politisk. Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-tallet. isbn 978-82-304-0081-4
  • Korsvik, Trine Rogg og Ane Stø (red.) 2010: Nei til kjøp av sex og kropp! isbn 978-82-300-0680-1
  • Kvinnegruppa Ottar 1997: Seksualisert vold og undertrykking. Et hefte om pornografi og overgrep.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.