Solør-Odalsbunaden (kvinne)

Originalen til livet er i taboret, et mønstervevd ullstoff i flere farger, og er i dag på Glomdalsmuseet. Snittet i livet er kopiert, men detaljer og materialer avviker fra originalen. Mens det gamle livet er i taboret, er bunadlivet i et brokadelignende stoff i viskose. Det fins i dag i tre ulike bunnfarger – rødt, beige eller svart – med samme mønster. Tidligere var det ulike mønstre på de tre bunnfargene, men to av stoffene har gått ut av produksjon og er erstattet av ulike farger på samme stoff.

Livet er kantet med lyst, glatt skinn, som det gamle livet. Originalen har hull til å snøre med ei snor, mens det på bunaden ble tilført sølvmaljer som snøres med ei sølvlenke.

Stakken er utformet i samråd med Landsnemnda for bunadsspørsmål, uten belegg i gamle plagg. Stakken er i toskaftvevd ullstoff, og ble opprinnelig sydd i fargene svart, grønt eller blått. Rød stakk har kommet i tillegg. Stakken har brei midtfold foran og er for øvrig rynket til linninga.

Da bunaden ble lagd, var en opptatt av at det skulle være noe variasjonsmulighet, og en kan derfor kombinere farger i liv og stakk som en ønsker.

Ermet fra ei brudgomsskjorte fra Odalen dannet utgangspunkt for bunadskjorta. Skjorta er i ubleiket lin, har oppstående krage, og på krage og mansjetter er det brodert tagger. Fasongen på skjorta er i primærsnitt, tillempet etter skjorter en meinte var tidsmessig riktige.

Det er de seinere åra utarbeidet ei ny lomme til bunaden. Den er lagd etter ei lomme fra Odalen, men bunadlomma er litt kortere enn den gamle lomma. Bunadlomma lages i samme stoff som livet, og har en rulorkant av samme stoff foran, mens baksida er av lyst, glatt skinn. Lommene på den tida de var i tradisjonell bruk var gjerne i andre materialer og farger enn resten av klesdrakta. Den gamle lomma har lås av messing, og det kan en også få til bunadlomma. I tillegg lages bunadlomma med forsølvet lås.

Originalen til bunadlua fins på Glomdalsmuseet. Lua er ei såkalt rynkelue som en vet var i bruk i distriktet fra tidlig på 1800-tallet. Men bunadlua er ikke en direkte kopi av ei gammel lue. Bunadlua skal være i silke, med en smal hvit blonde langs framstykket og knutsøm på framstykket, langs overgangen mot pullen. Pullen er rynket og sydd til framstykket, og rynkes også i nakken, med strikk. Opprinnelig ble lua lagd i tre ulike farger: svart, blått og grønt; men i dag fins den bare i svart. Det ble også forsøkt å kopiere ei lue til, men en greide ikke å lage gode nok kopier, og den ble derfor ikke satt i produksjon. Lua knytes under haka med svarte band.

Det er utarbeidet eget sølv til denne bunaden. Sølja som forhandles, kalles Mariasølja, og er kopiert etter ei sølje funnet i Solør. Opprinnelig skulle det være tre ulike søljer å velge mellom, men bare den ene ble satt i produksjon. Ingen av de tre søljene ligner det tradisjonelle draktsølvet fra distriktet, men er trolig søljer som er kjøpt i hovedstaden på et seinere tidspunkt enn den perioden resten av bunaden har utgangspunkt i. Forhandler av bunaden anbefaler også at folk bruker gammelt arvesølv som passer stilmessig til bunaden, om de har slikt. Mansjettknapper, sølvlenke og maljer ble valgt ut fra hva som var i handelen da bunaden var ny.

Det er lansert et svart ullsjal med frynser som ytterplagg, kopiert etter et gammelt sjal fra Solør. Det lages en understakk i solid bomullsstoff, som må til for at stakken skal føre seg ordentlig. Denne er imidlertid ikke kopiert etter gamle forbilder. Det brukes tette svarte strømper til bunaden.