Kulturtinget

Kulturtinget var under den tyske okkupasjonen av Norge en institusjon stiftet av Nasjonal Samling (NS) 26. september 1942 som et ledd i ensrettingen av det norske kulturlivet. Det skulle være et rådgivende organ for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet og var sammensatt av 46 medlemmer fra vitenskap, kunst og skole.

Før andre verdenskrig var NS det eneste norske partiet med en programfestet kulturpolitikk, der kulturtinget opprinnelig var tiltenkt en styrende rolle innen kulturlivet. I tillegg var det tenkt at kulturtinget sammen med næringstinget skulle danne de to underkamrene i det korporative rikstinget NS planla å opprette i det «nyordnede» Norge. Høsten 1942 bestemte imidlertid NS-føreren Vidkun Quisling at rikstinget ikke skulle sammensettes korporativt, men derimot være et politisk organ bestående av utpekte NS-medlemmer, slik at både kulturtinget og næringstinget ble redusert til rådgivende organer for sine respektive departementer.

Kulturtinget hadde sitt første møte i Oslo rundt et år etter opprettelsen, ledet av sin president, NS-kulturminister Rolf Fuglesang. Her ble det nedsatt et organisasjonsutvalg under ledelse av byarkitekt F.W. Rode som skulle utrede organiseringen av kulturlivet under kulturtingets ledelse. Utvalget presenterte sin innstilling under Nasjonal Samlings riksstevne i Trondheim sommeren året etter, og foreslo blant annet å dele inn det norske kulturlivet i elleve forbund. Denne strukturen skulle så danne grunnlaget for kulturtinget, men disse planene fikk ingen betydning utover rent seremonielle aspekter og NS-regimets forsøk på å «nyordne» det norske kulturlivet mislyktes.

Blant medlemmene av kulturtinget var forfatteren Finn Halvorsen, maleren Søren Onsager, komponisten David Monrad Johansen, billedhuggeren Wilhelm Rasmussen og polarforskeren Adolf Hoel.