Ignalina (kjernekraftverk)

Arbeidet med å bygge kraftverket startet i 1977, og i 1985 ble den første reaktoren satt i drift. Reaktor 2 startet driften i 1987. Reaktorene var opprinnelig dimensjonert for en ytelse på 1 500 MWₑ, men etter ulykken i Tsjernobyl ble reaktorenes ytelse av sikkerhetsmessige grunner nedgradert til 1 185 MWₑ.

Kraftverket var tiltenkt å forsyne ikke bare Litauen, men også nabolandene Latvia, Belarus og den russiske enklaven Kaliningrad, med elektrisk energi. I 1989 ble 42 prosent av kraftverkets produksjon eksportert, men dette ble faset ned gjennom 1990-årene. I 2004 var kraftproduksjonen 13,9 terawattimer (TWh), som utgjorde cirka 70 prosent av landets elforbruk.

Selv om kraftverket av sikkerhetsmessige grunner var nedgradert i forhold til maksimal ytelse, ble det likevel ikke vurdert til å tilfredsstille vestlige krav til sikkerhet, og etter press fra EU ble kraftverket til slutt stengt ned. Reaktor 1 ble stengt ved utgangen av 2004 og reaktor 2 ved utgangen av 2009. Dette fikk store økonomiske følger for landet. Tapet av egen produksjonskapasitet måtte i stor grad kompenseres med økt import, men også med økt produksjon av gasskraft. De økonomiske tapene er delvis kompensert ved hjelp av støttemidler fra EU.

Arbeidet med på dekommisjonere anlegget er innledet. Brukt kjernebrensel fra begge reaktorene er fjernet og lagt til et midlertidig lager, der det skal ligge i 50 år. I 2014 startet demonteringen av reaktor 2. De samlede kostnadene for å dekommisjonere anlegget er anslått til 2,5 milliarder euro, der rundt 95 prosent av kostnadene blir finansiert av fond som administreres av EU. De resterende fem prosent av kostnadene tas hånd om av et statlige fond i Litauen.

I 2007 ble de tre baltiske landene (Litauen, Latvia og Estland) og Polen enige om å bygge et nytt kjernekraftverk ved Ignalina. Kraftverkets produksjonskapasitet ble først satt til 3 200 MWₑ (2 × 1 600 MWₑ). GE Hitachi ble valgt til strategisk investor, og de foreslo å bygge to ABWR-reaktorer med en ytelse på 1350 MWₑ, som skulle komme i drift i 2020. Dette prosjektet har stoppet opp, blant annet som følge av en ikke-bindende folkeavstemming som ble holdt i 2012, der 63 prosent sa nei til å bygge nye kjernekraftverk. Myndighetene valgte likevel å videreføre planene, men i 2016 ga regjeringen ut en nasjonal energistrategi der den uttrykte at byggingen av kraftverket skulle utsettes til det enten blir mer kostnadseffektivt under de rådende markedsforhold eller at det blir nødvendig av hensyn til landets energisikkerhet.

• kjernekraft i Litauen
• kjernekraftverk
• kjernekraftsikkerhet