Kateb Yacine, algerisk franskspråklig forfatter. Hele forfatterskapet hans er knyttet til frigjøringskampen i den tredje verden. Det første navnet betyr «skribent» eller «forfatter», og det er derfor ikke et fornavn i europeisk forstand. Derfor bruker man gjerne begge navnene når man omtaler ham. 

Kateb Yacine kom fra den berbiske delen av Algerie, og familien hans var litterært interessert. Allerede i 1945 kom han med i kampen mot den franske kolonimakten, og på 1950-tallet ble han etter hvert tilknyttet det algeriske kommunistpartiet. Hans opprørsholdning satte ikke bare preg på temaene han valgte å skrive om; de preget også hans forhold til språket.

Kateb Yacine var i en periode usikker på om det var rett av ham å skrive på fransk, men han kom fram til at det franske språket var en del av algirernes «krigsbytte», og at det var forsvarlig å kjempe mot kolonimakten på kolonimaktens eget språk. Han skrev også enkelte bøker på den nordafrikanske formen av arabisk. Men fordi han var berber, mente han etter hvert at også arabisk var et språk for dem som hadde undertrykt folket hans. Derfor gikk han mot slutten av sitt liv mer og mer over til å skrive på kabylsk, den berbiske dialekten som ble brukt i hans hjemtrakter.

Kateb Yacines mest kjente verk er romanen Nedjma (1956). Boken er en kjærlighetsskildring, men også en skildring av hvordan den tradisjonelle algeriske kulturen gikk i oppløsning under det franske kolonistyret. Den innebærer samtidig en fornyelse av formspråket i algerisk litteratur og har vært til inspirasjon for en rekke nordafrikanske forfattere. Tematikken har Kateb Yacine ført videre i andre prosaverker, Mesk kjent blant disse er Le Polygone étoilé (1966, «Den stjerneformete mangekanten»).

Kateb Yacine fikk på begynnelsen av 1950-tallet kontakt med Bertolt Brecht, og skuespillene hans viser tydelig innflytelse fra Brechts dramatikk. De er blitt karakterisert som en slags «geriljateater»: Blant  Kateb Yacines stykker kan nevnes Le Cercle des représailles (1956, «Hevnens sirkel»), L'Homme aux sandales de caoutchouc (1970, «Mannen med gummisandalene»), som handler om Vietnamkrigen og er en hyllest til Ho Chi Minh, og Mohammed prends ta valise (1971, «Muhammed, grip din reiseveske»). I de seneste stykkene blir ironien stadig mer fremtredende. Blant dem kan nevnes La Guerre de 2000 ans (1974, «Totusenårskrigen») og Palestine trahie (1978, «Forræderiet mot Palestina»).

Kateb Yacine var også betydningsfull som essayist, og han skrev innledninger eller forord til bøker av mange andre algeriske forfattere. Flere intervjuer med ham er filmet. Hele hans verk er knyttet til frigjøringskampen i den tredje verden. Forfatterskapet hans er derfor en viktig forutsetning og inspirasjonskilde for den store fornyelsen i moderne nordafrikansk litteratur som begynte på 1970-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.