Faktaboks

Kaare Sverressøn Klingenberg
Født
28. oktober 1872, Trondheim
Død
19. mars 1959, Oslo
Virke
Offiser og geodet
Familie

Foreldre: Overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg (1844–1913) og Hilda Johannesdatter Klingenberg (1843–1912).

Gift i 1899 med Anna Lein (1875–1971), datter av kaptein Johan Peter Lein (1847–1905) og Therbora Margrethe Oppegaard (1847–1929).

Bror av Odd Sverressøn Klingenberg (1871–1944; se NBL1, bind 7); brorsønn av Trygve Olafssøn Klingenberg (1842–1932; se sst.); dattersønn av Johannes Benedictus Klingenberg (1817–1882; se sst.).

Kaare Sverressøn Klingenberg
Kaare Sverressøn Klingenberg

Kaare Sverressøn Klingenberg var en norsk offiser og geodet, som utviklet og ledet oppmålingsarbeidet i Norge i første halvdel av 1900-tallet. Han arbeidet fra 1899 i Norges geografiske oppmåling, og var direktør fra 1921 til 1945. Klingenberg innførte blant annet Gauss’ konforme projeksjon som grunnlag for norsk kartverk.

Bakgrunn

Klingenberg vokste opp i Trondheim og tok examen artium ved katedralskolen der i 1890. Deretter gjennomgikk han Krigsskolen og ble premierløytnant i 1893.

Etter eksamen ved Den militære høyskole i 1896 var han aspirant i generalstaben i 1897–1901 og stabsadjutant i 1903–1908. Klingenberg tok generalstabseksamen i 1909 og var kaptein i generalstaben fra 1909 til 1912. I 1916 ble han utnevnt til major. Han var lærer i konstruksjonstegning ved Den kgl. Tegneskole/Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1902–1921 og lærer i geodesi og matematikk ved Den militære høyskole i 1911–1934.

Fra 1900 tjenestegjorde Klingenberg i Norges geografiske oppmåling (NGO), først som topograf og siden ved den trigonometriske seksjon, der han ble leder i 1905. Siden ble han sjef for den geodetiske avdeling, og i 1921 ble han utnevnt til direktør for NGO.

Geodetisk og kartografisk arbeid

Da landstrianguleringen, den topografiske kartlegging og hydrograferingen etter 1912 også skulle danne grunnlag for den økonomiske oppmålingen, utviklet og omorganiserte Klingenberg den geodetiske avdelingen.

Dette medførte en omlegging av hele trianguleringsarbeidet med nye instrumenter og beregningsmetoder. Astronomiske arbeider ble på nytt innført ved NGO og magnetiske observasjoner satt i gang.

Klingenberg tok også initiativ til utgivelse av en ny type omegnskart og løypekart, og han fikk innført Carl Friedrich Gauss’ konforme projeksjon som grunnlag for norsk kartverk.

Riksgrensene

Klingenberg utførte et betydelig arbeid når det gjaldt grenserydding mellom de skandinaviske land, og han var medlem av en rekke kommisjoner som behandlet grensespørsmål.

I 1909 var han førstekommissær under grenserydding mellom Norge og Sverige langs Trondhjems stift, i 1925 hadde han samme funksjon under grenserydding mellom Norge og Finland, og i 1929–1930 var han grenseoverkommissær under grenserydding mellom Norge og Sverige.

Han var medlem og formann i Den norske gradmålingskommisjon i en årrekke og dessuten medlem av Kommisjonen for økonomisk oppmåling i Norge.

Publikasjoner

Klingenberg skrev en rekke artikler om geodetiske og geografiske spørsmål i innen- og utenlandske fagtidsskrifter og aviser. Han utgav også flere bøker på norsk, svensk og tysk om sitt fagområde geodesi. Han foretok en rekke stipendreiser i utlandet og deltok som representant for Norge i tallrike vitenskapelige kongresser.

Utvalgte publikasjoner:

  • Landstrianguleringen som grunnlag for økonomisk opmaaling, i TU 1912
  • Hvilken nøiagtighet opnåes ved geodætiske basismålinger, i NMT nr. 4/1922, s. 1–13
  • Norges geografiske opmaalings virksomhet gjennem 150 aar, i TU 1923, s. 413 f.
  • Om Norges karter og dets kartvesens organisasjon, Stockholm 1926
  • Norges kartläggning. Föredrag i Kartografiska sällskapet, Stockholm 1929
  • Våre karters pålitelighet og utseende. Måleplanen 1931–40, i Vor Hær 1932, s. 93–95, 103 f., 110 f. og 117 f.
  • Die amtlichen topografischen Kartenwerke Norwegens und ihre geodätische Grundlage, 1932
  • Norway. Report on the geodetic work executed in 1933–1935, 1936

Annet virke

Kaare Klingenberg nedla et stort arbeid i en rekke foreninger, blant annet som formann i Den Norske Turistforening i 1923–1933, Det Norske Geografiske Selskap i 1930–1939 og Norsk Fotogrammetrisk Selskap fra 1930 til 1936, og hadde internasjonale verv innen sitt fag.

Han var formann i Spitsbergenkomiteen av 1918 i noen år fra 1922, og fra 1923 medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi).

Klingenberg var kommandør av den svenske Vasaorden og Finlands Vita Ros og hadde flere andre utenlandske ordener.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg