Julius Zeyer

Faktaboks

Julius Zeyer
Uttale
zˈeyer
Født
26. april 1841, Praha, Tsjekkia (den gang Habsburg-imperiet)
Død
29. januar 1901, Praha, Tsjekkia (den gang Østerrike-Ungarn)

Artikkelstart

Julius Zeyer var en tsjekkisk forfatter.

Zeyer var nyromantiker. Han levde i lange perioder blant annet i Russland og Paris og reiste også i Midtøsten og i Norden (i Norge i 1878). Ved siden av tre bind med avklarte lyriske dikt skrev han mange, dels meget lange, fargerike eposblankvers, oftest med motiver fra andre nasjoners folkediktning og fra historien. Delvis selvbiografiske trekk har samtidsromanene Jan Maria Plojhar (1891) og Dům U tonoucí hvězdy (Huset ved den druknende stjerne, 1894).

Påvirket av commedia dell'arte og orientalsk dramatikk, fremkaller han i dramaer som Stará historie (Den gamle saga, 1883), Doňa Sanča (1889) og Neklan (1893) en suggestiv atmosfære, beslektet med, men uavhengig av, den samtidige Maurice Maeterlinck.

Šárka (1887) adapterte Zeyer selv til libretto til Leoš Janáčeks første opera; det symbolske eventyret om forholdet mellom tsjekkere og slovaker, Radúz a Mahulena (Radúz og Mahulena, 1896), er ledsaget av Josef Suks musikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg