Julius Zeyer, tsjekkisk forfatter, nyromantiker. Han levde i lange perioder bl.a. i Russland og Paris, og reiste også i Midtøsten og i Norden (i Norge 1878). Ved siden av tre bind med avklarte lyriske dikt skrev han mange, dels meget lange, fargerike epos på blankvers, oftest med motiver fra andre nasjoners folkediktning og fra historien. Delvis selvbiografiske trekk har samtidsromanene Jan Maria Plojhar (1891) og Huset ved den druknende stjerne (1894).

I sine dramaer, påvirket av commedia dell'arte og orientalsk dramatikk, fremkaller han en suggestiv atmosfære, beslektet med, men uavhengig av, den samtidige M. Maeterlinck (Den gamle saga, 1883, Donna Sancha, 1889, Neklan, 1893). Šárka (1887) gav librettoen til L. Janáčeks første opera; det symbolske eventyret om forholdet mellom tsjekkere og slovaker, Radúz og Mahulena (1896), er ledsaget av J. Suks musikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.