Juellinge, gods (tidligere baroni) i Danmark. Baroniet Juellinge ble opprettet 1672 av statsmannen Jens Juel (1631–1700), med herregården Juellinge på Sjælland som hovedsete. Ved Juels død gikk baroniet i arv til svigersønnen, stiftamtmann Frederik Vind, som tok navnet Juel-Vind. Hans sønn, baron Jens Juel-Vind, makeskiftet 1719 med kongen slik at denne fikk Juellinge, mens Juel-Vind overtok Halsted kloster på Lolland, som fikk navnet Juellinge og ble baroni. Baroniet gikk deretter i arv innenfor hans etterslekt, baronene Krag-Juel-Vind og grevene Krag-Juel-Vind-Frijs inntil det ble avløst 1921, og deretter ble fri eiendom.

Den gamle herregården Juellinge på Sjælland het opprinnelig Valbygård, og er første gang nevnt 1387, da den tilhørte slekten Lunge. Den tilhørte deretter medlemmer av slektene Lillie, Bjørn, Lindenov, Svave, Daa og Rosenkrantz, inntil den 1657 ble solgt til Ide Lunge. Hans datter Vibeke Skeel ble gift med Jens Juel, som gjorde gården til hovedsete i baroniet Juellinge. Fra 1719 var gården kongens eiendom inntil den 1735 ble gitt som gave til generalløytnant, greve Frederik Danneskiold-Samsøe. Han solgt 1750 til greve Adam Gottlob Moltke, som la Juellinge inn under grevskapet Bregentved. Grevskapet ble avløst 1922, og det ble avstått 2400 daa av Juellinges marker, men resten var greve Moltkes privateiendom til 1937, da gården ble solgt. Juellinge omfatter (1996) 3120 daa, hvorav det aller meste er dyrket mark.

Juellinges hovedbygning ligger på et vollsted omgitt av vollgraver. Huset er oppført i hollandsk barokk av Jens Juel 1675. Det har to etasjer mot gårdsiden og tre etasjer mot hagesiden. På begge sider er midtpartiet dratt frem foran fasaden, og bygningen er dekket av en mellomting mellom mansard- og valmtak.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.