Jorge Rafael Videla

Etter Juan Domingo Peróns død i 1974 overtok hans ektefelle Isabel Martínez de Perón, som også var visepresident, makten. Økonomisk krise, galopperende inflasjon og økende politisk vold preget hennes regjeringstid og mange argentinere anså militærkuppet i mars 1976 som en nødvendighet. Militærregimet døpte seg selv Prosessen for nasjonal reorganisering (El Proceso de Reorganización Nacional), og ble ledet av en militærjunta på tre mann, de øverstkommanderende for hæren, marinen og flyvåpenet. Videla var øverstkommanderende for hæren og ble utnevnt til president for en periode på fem år.

Militærdiktaturet anså det som sin viktigste oppgave å gjeninnføre lov og orden og tok i bruk svært brutale metoder for å oppnå dette målet. Alt som kunne tolkes som kommunisme eller undergravende virksomhet ble overvåket og slått hardt ned på. En vanlig metode var arrestasjon, tortur og henrettelse, hvorpå man sørget for at liket forsvant sporløst. De pårørende fikk ingen informasjon om hva som hadde skjedd med de drepte. Mødrene på maiplassen begynte å demonstrere for å kreve svar på hva som hadde skjedd med deres forsvunne sønner og døtre, og spilte en sentral rolle i å få slutt på diktaturet.

For å oppnå økonomisk vekst gjennomførte diktaturet omfattende nyliberale reformer, men resultatene var dårlige. Inflasjonen kom ikke under kontroll, utenlandsgjelden økte og bruttonasjonalproduktet sank. Sammen med store stridigheter mellom ulike militære fraksjoner bidro de økonomiske problemene til å svekke militærdiktaturets makt. I 1981 overlot Videla presidentembetet til Roberto Eduardo Viola.

Etter gjeninnføringen av demokratiet, og valget av Raúl Alfonsín som president, ble Videla arrestert i 1984 for brudd på menneskerettighetene, og dømt til livsvarig fengsel i 1985. Dommen omfattet blant annet en lang rekke tilfeller av bortføring, tortur og drap på politiske motstandere under den såkalte «skitne krigen» (guerra sucia) i juntaperioden. Han ble benådet i 1990, men i 1998 dømt på nytt for bortføring av flere hundre barn i samme periode, og satt i husarrest.

Under oppgjøret med juntatiden i senere år ble Videla fratatt status som lovlig valgt, forhenværende president. I 2006, på trettiårsdagen for kuppet, ble benådningen i 1990 kjent grunnlovsstridig, og det ble åpnet for ny rettssak.

I 2010 ble Videla dømt til livstid i fengsel for tortur og drap på 31 innsatte fanger. I 2012, 13 år etter at rettssaken mot ham startet, fikk han ytterligere en dom på 50 år, for å ha planlagt og utført systematiske bortføringer av politiske motstanderes nyfødte barn. Videla døde i fengsel i 2013.

• Argentinas samtidshistorie
• Argentina