Mødrene på Maiplassen (spansk: Madres de la Plaza de Mayo) var en borgerrettsbevegelse av demonstrerende kvinner på Maiplassen (Plaza de Mayo) i Buenos Aires, Argentina, som krevde en oppklaring for såkalte desaparecidos («forsvunne»)under det argentinske militærdiktaturet fra 1976 til 1983.
Mødrene på Maiplassen fremstod første gang i april 1977 og ble etter hvert et symbol på kampen mot overgrepene i Argentina. Bevegelsen fikk internasjonal oppmerksomhet og ble tildelt «Folkets fredspris» i 1981. Selv om sivilt styre ble innført i 1983, fortsatte fredelige demonstrasjoner av mødre og andre pårørende som krevde oppklaring av skjebnen til anslagsvis 30 000 mennesker som anses som forsvunnet og som militærmyndighetene stilles til ansvar for.
Et spesielt aspekt av den statsstøttede terroren under militærregimet innebar å kidnappe gravide kvinner og ta dem med til hemmelige intuerneringssentre der de ble holdt til fødsel. Etter fødselen ble mødrene drept og babyene adoptert til familier som hadde nære bånd til regjeringen. Omtrent 220 babyer ble oppdratt i adopterte hjem som et resultat av denne fremgangsmåten. I 1996 startet menneskerettighetsorganisasjonen Bestemødrene på Maiplassen (Abuelas de Plaza de Mayo) arbeidet med innsamling av genetisk materiale som kunne føre bestemødre og barnebarn sammen. Adopsjonene ble ugyldiggjort, og i tilfeller der adoptivbarnets identitet ble etablert vurderte domstolene barnets beste.
I 2006 lovet president Néstor Kirchner fullt oppgjør med fortiden, og ved 30-årsmarkeringen for generalenes kupp i 1976 ble det besluttet å åpne alle hemmelige arkiver og gjøre innholdet tilgjengelig for dem som leter etter de «forsvunne». Ved markeringen erklærte Mødrene på Maiplassen sine 24-timersdemonstrasjoner for avsluttet og kunngjorde at «fienden er ikke lenger i regjeringshuset». Mødrene på Maiplassen fortsatte imidlertid som bevegelse og forening, og hver torsdag klokka halv fire, uavhengig av værforhold, møtes Mødrene på Maiplassen for å markere kampen mot militærdiktaturet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.