krossved

Krossved. Knopp, blomst og bær.

av . Begrenset gjenbruk
Korsved, Bohuslän
Korsved, Bohuslän av . CC BY NC SA 3.0

Krossved er en slekt av inntil 200 busker eller, i sjeldne tilfeller, små trær. Artene har motsatte blad og hvite blomster i skjermkvaster. Frukten er en steinfrukt. Artenes hovedutbredelse er Øst-Asia og Amerika. Krossved regnes nå til den utvida moskusurtfamilien etter tidligere å ha hørt til kaprifolfamilien.

Faktaboks

Også kjent som
korsved
Viburnum

I Norge er det en art som regnes som opprinnelig viltvoksende. Krossved, V. opulus, er en inntil fem meter høy busk med trelappete blad, hvite blomster i halvskjerm og blanke, skarlagenrøde frukter. Kvistene er motsatte og spriker ut så de danner et kors for hvert ledd. De store blomstene ytterst i halvskjermen er sterile. Krossved vokser i småkratt, skogkanter og urer nord til Narvikdistriktet. En varietet av denne med bare sterile blomster dyrkes i hager som prydbusk under navnet snøballkrossved (snøballbusk).

Andre arter som dyrkes som prydbusker er filtkrossved, koreakrossved, marskrossved, V. farreri med rødlighvite blomster i tette topper og god duft, og vinterkrossved, V. rhytidophyllum, fra Kina med blomsterstander som kommer til syne allerede om høsten.

Krossved-arter har irriterende plantesaft og inntak av større mengder kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Fruktene («bærene») regnes som svakt giftige i rå tilstand.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg